Uke 12: Når vil markedet stige?
Markedet er grepet av usikkerhet. Dommedagsprofetene har gode tider. Når kan vi vente oss at aksjemarkedet begynner å stige igjen?
Selv hvis dommedagsprofetene har rett, er det fullt mulig at aksjemarkedet snart vil begynne å stige igjen. Det har å gjøre med det faktum at topper i aksjemarkedet - og økonomien for øvrig - er U-formet på toppene og V-formet på bunnene.
Mange sjanser i 1999 og 2000
Det beste og nærmeste eksemplet på U-formede topper i aksjemarkedet er nok perioden 1999-2000. Fra juli 1999 til oktober 1999 falt den toneangivende Standard & Poor's 500-indeksen 13 prosent. Fra januar 2000 til månedsskiftet februar-mars 2000 falt den samme indeksen 10 prosent. Markedet kom seg kjapt etter begge disse fallene og toppen i S&P 500 kom den 24. mars 2000. Frem til april 2000 falt markedet 13 prosent igjen. Frem til september 2000 steg aksjer gradvis opp til det som nesten var en ny alle-tiders-høy. Oslo Børs toppet faktisk ut forrige gang i september 2000.
Jeg tror 2000 tilfredsstiller de fleste dommedagsprofeters kriterier for den perfekte storm. Likevel var markedet gjennom mange korreksjoner - med påfølgende kursrally - før den endelige toppen kom i mars eller september 2000. Også andre viktige topper i aksjemarkedet følger dette U-formede mønstret. Det betyr at markedet fint kan finne på å stige mye selv om pessimistene skulle få rett. Og før en viktig markedstopp får mange gjerne flere sjanser til å komme seg ut på gode kurser. På litt lengre sikt er det imidlertid liten tvil om at aksjer neppe er særlig attraktive i dag hvis dommedagsprofetene skulle få rett denne gangen.
Hva er normalt?
Hvis vi er inne i en korreksjon i en lengre oppgangsfase i aksjemarkedet, kan det være verdifullt å se på tidligere korreksjoner siden 2003 for å danne oss et inntrykk av hvordan en normalkorreksjon fortoner seg.
Grafen ovenfor viser et snitt av fem tidligere korreksjoner siden 2003. Startdatoen for disse korreksjonene er juni 2003, mars 2004, mars 2005, august 2005 og mai 2006. Grafen viser gjennomsnittlig kursforløp i henholdsvis Standard & Poor's 500-indeksen og den såkalte benchmarkindeksen på Oslo Børs, OSEBX.
Grafen viser et ganske dypt og kjapt fall 10-15 kalenderdager etter at toppen var et faktum. Deretter har S&P 500 gått gjennom en konsolideringsfase før det sklir litt av igjen 60-70 kalenderdager etter at korreksjonen startet. Så stiger markedet igjen ganske klart. For S&P 500s del skjuler nok den tilsynelatende stabile perioden fra kalenderdag 15 til 60 at det har vært svingninger i perioden, som fjernes av en snittanalyse som denne.
For Oslo Børs' vedkommende har tidligere korreksjoner vært preget av kjøp-på-tilbakefall-mentalitet. Men også i OSEBX ser vi den samme siste krampetrekningen i korreksjonen omtrent 60 dager etter at markedet begynte å falle.
Ting tar tid
Felles for begge grafer er at markedet ikke har tapt igjen det tapte selv 90 kalenderdager etter at korreksjonen startet. Man må nok også være forberedt på svingninger i tomånedersperioden etter at markedet korrigerte. Likevel kan det se ut til at man har stått seg på å selge markedet på veldig gode dager og kjøpe markedet på svært dårlige dager i denne tomånedersperioden før markedet begynner å stige igjen.
Den korrreksjonen vi nå er inne i, startet i slutten av februar. Det betyr at vi kan komme til å måtte leve med nervøsitet helt frem til begynnelsen av mai. At Kina hevet renten i helgen, bidrar neppe til at usikkerheten slipper taket med det aller første.
Tolker man grafen strengt, skal markedet se bedre ut fra mai av, men da gjelder jo som kjent "sell in May and stay away"?
Førstekvartalstallene nærmer seg
Nå som analytikerne endelig har fått tygd på fjerdekvartalstallene, er fokus i markedet på første- og andrekvartalstallene i USA. Enkelte peker på at det går mot full stopp i resultatveksten i USA. Det gjøres et nummer av at det vil bli et fall i resultatene fra fjerde til første kvartal. Problemet med denne analysen er at det som regel er fall i inntjeningen fra årsslutt til første kvartal. Spesielt amerikanere har en forkjærlighet for å måle sekvensiell vekst - enten som vekst fra måned til måned eller fra kvartal til kvartal.
Uheldigvis er slike sekvensielle analyser vanskelige å forstå intuitivt på grunn av blant annet sesongmessige forhold. Det er bedre å se på årsveksten i indikatorer som selskapenes resultater. Ifølge Bloomberg ventes veksten i S&P 500-resultatene å stige med 3,7 prosent i første kvartal, 3,3 prosent i andre kvartal, 5,7 prosent i tredje kvartal og 11,8 prosent i fjerde kvartal 2007. Med tanke på at veksten i fjerde kvartal 2006 var på omtrent 12 prosent, er det et klart trendskifte som nå ligger inne i analytikernes nærmeste estimater.
En del av denne bråstoppen skyldes energiselskapene i USA (der stoppet moroa kursmessig i forhold til resten av markedet allerede i fjerde kvartal 2005), ganske enkelt fordi oljeprisen ikke er høyere i år enn i fjor. En annen kilde til lave forventninger er bilselskapene, hvor problemene aldri synes å ta slutt. Bare de siste fire ukene er førstekvartalsestimatene i bilsektoren justert ned over 6 prosent.
Poenget er - etter min oppfatning - at amerikanske selskaper har vært gjennom en ganske lang periode med fallende og utflatende resultatvekst. Fordi de fleste ser på S&P 500 samlet sett - og ikke bryr seg med å se at for eksempel energi og en håndfull investeringsbanker de siste årene har bidratt stort for den samlede resultatveksten - har de ikke fått med seg at resultatveksten i USA har stått nærmest stille i både andre, tredje og fjerde kvartal. Medianselskapet - det vil si det midterste selskapet når samtlige børsnoterte selskaper i USA rangeres etter resultatvekst - har faktisk ikke vokst mer enn omtrent 10 prosent på bunnlinjen de siste ni månedene. Veksten i S&P 500 har ligget godt over dette.
Nå ventes altså veksten i S&P 500 å nærme seg null. Mye av denne bråstoppen skyldes at enkeltsektorer bidrar veldig negativt til den samlede resultatveksten. Vi kommer nå til å gå inni en periode hvor medianselskapet sannsynligvis har en høyere resultatvekst enn S&P 500 samlet sett.
Det betyr at det "offisielle" veksttallet i S&P 500 vil være dårligere enn det man kommer frem til om man ser litt nøyere etter. Hvis ledende indikatorer i USA har rett i at vi kan vente oss et positivt syklisk omslag om ikke lenge, vil det være helt feil å legge for mye i den bråstoppen i S&P 500-resultatene som nå spås av analytikerne.
Igjen interessante betraktninger fra Trym Riksen.
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/4887147
