Uke 13: Er faren over?
Aksjemarkedet har kommet sterkt tilbake etter uker med kursfall og nervøsitet. Skal du kjøpe nå?
Forrige uke så vi blant annet på "normalkorreksjonen" siden denne langvarige børsoppgangen startet i 2002-2003. Vi slo der fast at korreksjonene gjerne varte et par måneder, før markedet begynte å stige for alvor igjen. Nå ser markedet ut til å ville klatre til ny toppnotering bare en måneds tid etter at uroen startet. Hva skal vi legge i de siste ukenes mer positive signaler fra markedet?
Idiotens syssel
Det føles alltid utfordrende å ta stilling til markedsutviklingen på kort sikt. Av én eller annen grunn ser det ut til at folk har mye lettere for å bygge opp et sterkt markedssyn om hva som skal skje på lang sikt. Det har kanskje noe å gjøre med det faktum at markedet alltids vil både stige og falle dersom tidshorisonten strekkes langt nok ut. På sikt vil både optimisten og pessimisten få rett - hver til sin tid.
Å utforme prognoser om markedsutviklingen sies å være idiotens syssel. Skal man i det hele tatt begi seg ut i dette minefeltet av et fag (markedstiming anses i mange miljøer - gjerne akadmiske - for å være humbug), bør man helst ikke tidfeste når spådommen skal slå til og man bør heller ikke si så mye om hvor mye markedet vil gå når spådommen skal slå til. Har man god nok tid, vil spådommer av typen "markedet skal få seg en skikkelig trøkk" alltids slå til - før eller senere. Uheldigvis er ikke dette godt nok. Det har sin verdi som underholdning i analyser og media, men spesielt egnet til å tjene penger er det ikke.
Vær strukturert
Skal man forsøke å spå markedets utvikling, må man basere synet på et strukturert rammeverk. I Storebrand Kapitalforvaltning har jeg brukt mye tid på å kartlegge aksjer og andre aktivas utvikling i forhold til vekstsyklusen. Det høres enkelt ut, men det er faktisk slik at de færreste profesjonelle aktører i kapitalmarkedene har et klart forhold til hvordan man skal forholde seg til og analysere økonomisk vekst.
Akademia snakker fortsatt stort sett om klassiske konjunktursykluser, såkalte business cycles, til tross for at det de siste 20 årene bare har vært to resesjoner i verdens største og viktigste økonomi, USA. Etter som det ble færre av de klassiske resesjonene, ble det etter hvert vanligere å vise til avvikssykluser, såkalte deviation cycles. Når økonomien vokser raskere enn trendveksten, antas økonomien å være i ekspansjon, og når økonomien vokser saktere enn trend, antas den å være i kontraksjonsfasen. Problemet med denne tilsynelatende sofistikerte måten å analysere økonomien på - som også går under navnet produksjonsgap-modellen - er at at de færreste økonomer klarer å enes om hva trendveksten eller potensiell vekst er. Kanskje gjør de det flere år i ettertid, men i sanntid er det enklere sagt enn gjort å beregne trend eller potensiell vekst. Og uten trend som input i modellen blir den ikke stort mer enn intellektuelt tankespinn.
Heldigvis er den beste metoden for å analysere vekst også den enkleste pedagogisk sett. Ser man utelukkende på veksttakten og fokuserer på topper og bunner i denne veksttakten, blir det hele mer interessant og ikke minst nyttig for oss i kapitalmarkedene. For det første er alle topper og bunner i vekstsyklusen - både i teorien og i praksis - ledende eller sammenfallende i forhold til toppene i konjunktursyklusen (business cycles) og avvikssyklusen (deviation cycles). Dette er ekstremt viktig fordi verdien av å være tidlig ute med å fastsette topper og bunner i økonomien er av svært stor verdi for investor. For det andre ser vi at vekstsyklusen og aksjesyklusen er den samme. Det er derfor aksjer inngår som én av flere indikatorer i ledende komposittindikatorer. En tredje bonus har med det å gjøre at de økonomiske syklusene på tvers av land kan se ganske så forskjellige ut. For eksempel er de offisielle datoene for resesjoner og konjunkturtopper (ut fra business cycle-vinkelen) i ulike land gjerne vidt forskjellige. Man ser ganske enkelt ikke et klart mønster i forskjellige lands business cycle-kronologier over topper og bunner i konjunkturen. Når det derimot gjelder de enkle vekstsyklusene, ser vi at syklusene ligger mye tettere opp mot hverandre. Plutselig fremtrer mønstre som tidligere ikke var synlige. En fjerde bonus er at med vekstsyklusene følger også et sett av ledende, sammenfallende og forsinkede (lagging) indikatorer. Den femte og siste bonusen jeg kommer på i farten, er at det er langt flere vekstsykluser enn business og deviation cycles. Flere sykluser skaper flere handelssignaler og man får kjappere et betydelig antall historiske tilfeller å analysere.
Godvær i vente
Når man først har tatt seg tiden med å bygge opp et begrepsapparat med hensyn til økonomisk vekst, kan man endelig begynne å diskutere det som er interessant. Hvordan ser vekstsyklusen ut akkurat nå og hva har slike veksttilstander historisk hatt å si for aksjemarkedet?
I dag peker de langtledende økonomiske indikatorene (US Long Leading Index) opp i USA. Også mellomlangtledende indikatorer (US Weekly Leading Index), som inneholder aksjer, peker opp. I tillegg er trenden fortsatt opp i selve aksjemarkedet. Det eneste som fremdeles peker ned, er selve økonomien, representert ved sammenfallende indikatorer (US Coincident Index). Merk at indikatorene - som alle er utviklet av ECRI - ifølge teorien skal vende opp eller ned i den rekkefølgen de er satt opp. Historisk har de da også gjort det i store deler av tiden. Fordi vi har med fire indikatorer å gjøre, som må snu i en fastsatt sekvensiell rekkefølge, ender vi opp med åtte ulike faser økonomien og aksjer kan være inne i. Den fasen vi er inne i nå, er allerede beskrevet. I dagens tilfelle peker tre av de fire indikatorene opp, mens én (selve økonomiens sammenfallende vekstsyklus) peker ned.
Ved hjelp av de åtte ulike fasene økonomien og aksjemarkedet kan befinne seg i, er det mulig å lage et slags værkart over historisk sannsynlighet for ruskevær i aksjemarkedet. Historisk har den fasen vi nå er inne i, vært forbundet med få og grunne korreksjoner i aksjemarkedet. Nettopp fordi de langt- og mellomlangtledende indikatorene peker opp, er utsiktene i aksjemarkedet bedre enn de har vært på lenge. Fordi slike indikatorer maksimalt klarer å lede faktisk økonomisk utvikling med omtrent 12 måneder, er det følgelig holdbarhetsdatoen for denne typen analyse.
Det er med andre ord fullt mulig å utarbeide faglig baserte prognoser for aksjemarkedet basert på det fremste verden har å by på når det gjelder økonomisk vekstanalyse. Interessant nok er det bare 20 treff på Google hvor samtlige av begrepene "business cycle", "deviation cycle" og "growth rate cycle" opptrer. Kjært barn har som kjent mange navn og det kan tenkes at de samme begrepene går under andre navn i andres analyser og andre Google-treff. Uansett er det oppsiktsvekkende hvor liten kunnskap det er om de tre ulike vekstmodusene.
Deler av det analyseverktøyet jeg nettopp har gått gjennom, anses imidlertid for å være så interessant i enkelte deler av akademia at 2003-nobelprisvinner i økonomi, Clive Granger, har inngått et samarbeid med ECRI for å studere analyseinstituttets internasjonale vekstkronologier.
Etter å ha arbeidet i flere år med nettopp risiko- vs potensialbetraktninger i aksjemarkedet, er jeg overbevist om at aksjer og økonomien for øvrig følger samme syklus og denne syklusen kalles vekstsyklusen (growth rate cycle). Den økonomiske vekstsyklusen kjennetegnes ved at flere krefter drar i samme retning, og aksjer er bare én av disse kreftene som går medstrøms med økonomien for øvrig. Det er vanskelig å se den klare sammenhengen hvis man bruker de gamle verktøyene, som er konsentrert rundt analysen av klassiske konjunktursykluser. Nye verktøy (de ble faktisk utviklet for 10 til 20 år siden) gjør det enklere å se mønstre der hvor det før var støy.
Ingen analysemetode gir 100 prosent treffsikkerhet i aksjemarkedet. Målet er å øke treffsikkerheten. Ved hjelp av et strukturert analyserammeverk - basert på det kanskje fremste arbeidet innenfor vekstsyklusanalyse - er det god grunn til å være positiv på aksjers vegne i nærmeste fremtid. Verken økonomien i seg selv eller aksjemarkedet ser ut til å ville gå inn i en langvarig nedtur med det aller første.
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5038460
