Gode grunner til å frykte fredag den 13.
Er det bare overtro at ulykker gjerne skjer på fredag den trettende? En analyse av kvartalsresultater viser at rapporter presentert på fredager er forbundet med oppsiktsvekkende svake regnskapstall.
For litt over ett år siden gikk jeg gjennom nesten 110.000 kvartalsrapporter i USA fra perioden 2001-2005. Databasen inneholder samtlige børsnoterte selskaper i USA hvis kvartalstall er dekket av nyhetsbyrået Bloomberg. På grunnlag av disse resultattallene undersøkte jeg om det fantes mønstre i kvartalstallene avhengig av hvilken ukedag rapportene ble presentert på. Akademia har tidligere gjort liknende analyser, men dette er den mest omfattende analysen av nyere data.
Les hele rapporten om den problematiske fredagen.
Skuffelser i kø på fredag
Ikke overraskende fant jeg at kvartalsrapportene for resultat etter skatt som presenteres på fredager skuffer oftere enn på andre ukedager. Dette er i overensstemmelse med andres funn, som i Bagnoli, Clement og Watts (2006) og DellaVigna og Pollet (2005).
Mens 36,7 prosent av alle kvartalsrapportene som ble levert i perioden 2001-2005 (inkludert fredagsrapportene) overrasket negativt, skuffet 40 prosent av kvartalstallene som ble levert på fredager. I tillegg var resultatoverraskelsene på fredager mye lavere enn på andre ukedager. En resultatoverraskelse er definert som faktisk resultat pr. aksje minus konsensus forventet resultat pr. aksje. I snitt ligger resultatoverraskelsene over tid på omtrent 2,5 prosent. På fredager ligger resultatoverraskelsene jevnt over 1,7 prosentpoeng lavere enn på andre ukedager.
Fredager inneholder med andre ord både flere skuffelser og lavere resultatoverraskelser enn på andre ukedager.
Svake fredagsselskaper
Det er imidlertid ikke bare skuffende resultater målt opp mot forventningene som preger fredagsrapportene. Mens de akademiske artiklene jeg har vist til ovenfor bare ser på resultatoverraskelser, kan jeg ved hjelp av mine tall også måle selve resultatkvaliteten som illustrert ved årsveksten i resultat pr. aksje.
Det er faktisk på dette oversette området at fredagseffekten er klarest. Kvartalstallene som leveres på fredager, viser en årsvekst som jevnt over er nesten 4 prosentpoeng lavere enn i de tallene som leveres resten av uken.
Resultatvarsler florerer, spesielt i nedgangstider
Jeg har også gått gjennom samtlige resultatvarsler i USA i perioden 2000-2005. Et resultatvarsel inntreffer når et selskap kommuniserer en endring i fremtidsutsiktene. Fordi USA innførte ny lovgivning for selskapers mulighet til å kommunisere med markedet i 2000, er tallene for denne perioden spesielt interessant.
Gjennomgangen av de 33.000 resultatvarslene indikerer klart at negative resultatvarsler var overrepresentert på fredager. Mens over 69 prosent av resultatvarslene på fredager var av den negative sorten, var dette antallet nede i rundt 63 prosent for resten av uken. En nærmere gjennomgang av tallene viser imidlertid at dette resultatet i stor grad skyldes 2000 og 2001, det vil si den perioden hvor aksjemarkedet begynte sin langvarige nedtur og den amerikanske økonomien gikk inn i en resesjon. I perioden etter 2001 har ikke fredagseffekten på resultatvarselfronten vært like klar. Kanskje må vi vente til en periode med virkelig dårlige nyheter før fredagseffekten kommer tilbake?
Er dette bare tilfeldig?
Vi har klare, signifikante indikasjoner på at skuffelser og svake tall kommer på fredager. Kan det imidlertid være slik at førsteinntrykket lurer oss?
Jeg tror ikke det. Tallene er justerte for blant annet sektoreffekter, størrelsesfaktorer og fredagseffekten er analysert år for år og ikke bare for hele perioden sett under ett. Tallgrunnlaget er dessuten basert på utelukkende sanntidsinformasjon slik at overlevelsesbias ikke forstyrrer inntrukket. Dette er et ekstremt viktig poeng all den tid omtrent 20 prosent av selskapsutvalget forsvinner eller endres betydelig over en periode på fem til seks år.
Størrelseseffekten kan være med på å forklare hvorfor resultatoverraskelsene er jevnt over lavere på fredager. De minste selskapene er i flertall på rapporteringsfronten på fredager, og de minste selskapene har gjerne en lavere resultatoverraskelse enn større selskaper. Størrelseseffekten kan likevel ikke forklare at veksten i fredagsselskapene er så mye lavere enn i de selskapene som leverer resten av uken.
Atferd må inn i likningen
Selv om finansteoretikere misliker å bruke realistiske antakelser i sine modeller, fordi det da blir vanskelig å komme frem til eksakte matematiske svar på komplekse problemstillinger, er fredagseffekten kanskje først og fremst et bevis på at menneskelig atferd i stor grad styrer informasjonsstrømmen i kapitalmarkedene. Faktisk viser det seg at antallet kvartalsrapporter følger dette mønstret gjennom uken:
Fredag<mandag<tirsdag<onsdag<torsdag...
Det leveres færrest kvartalsrapporter på fredager, mandager er den nest minst aktive ukedagen og torsdag er den mest aktive ukedagen rapporteringsmessig. Torsdag er også den dagen med den sterkeste kombinasjonen av høyest resultatoverraskelse og høyest resultatvekst. Har du gode nyheter på lager, ønsker du å bruke torsdagen til å presentere dem. Har du dårlige nyheter, venter du til fredag.
Intuitivt synes jeg det er forståelig at mennesker ønsker å vente lengst mulig med å presentere dårlige nyheter. Når legger du selv frem dårlige nyheter for dine nærmeste? Tidlig om morgenen eller utover ettermiddagen og kvelden?
Intuisjonen vår rundt menneskelig atferd er til mye større hjelp enn de fleste finansteoretiske modeller. DellaVigna og Pollet (2005) trekker da også inn menneskelig atferd for å forklare sine resultater om lavere resultatoverraskelser på fredager. De bruker politisk atferd for å illustrere poenget. Historisk har det vist seg at den amerikanske presidenten er 25 prosent mindre tilbøyelig til å skrive under populære lover på fredager eller i helgen enn på andre ukedager. Presidenten ønsker, i likhet med selskapene, mest mulig oppmerksomhet rundt positive, populære nyheter.
Fredagsvinen i halsen
- I tillegg til å sende to resultatvarsler på to og en halv måned, har de også blitt sendt ut når de fleste har kommet ned i fredagsvinen. Det er ikke da det skal tyte ut en faks. Det er uprofesjonelt, sa daværende Alfred Berg-analytiker Morten Sundstø til Finansavisen i mars 2003. Sundstø snakket her om de alvorlige resultatvarslene som IT-selskapet Tandberg sendte ut i forbindelse med den økonomiske nedturen som varte helt inn i 2003 for mange selskaper.
Gjennomgangen ovenfor viser at det slett ikke er uvanlig at selskaper benytter "fredagsvinen" til å servere negative nyheter. Man kan mene hva man vil om dette er "uprofesjonelt" eller ikke, men helt normalt er det.
Så om det dukker opp dårlige nyheter på fredag den trettende, bør du ikke lenger være spesielt overrasket.
Les hele rapporten om den problematiske fredagen.
Etter å ha lest tidligere innlegg trodde jeg akademia bare besto av vireklighetsfjerne idioter, men her bekrefter du altså at også økonomiske forskere bryr seg om relevante kuriositeter.
Da jeg studerte økonomi lærte jeg om nettopp dette i en akademisk lærebok av en akademiker, som forklarte det med det følgende: Dersom du vil legge frem dårlige tall gjør du det når markedet har god tid til å tygge seg gjennom det (les: Helgen), slik at man i størst mulig grad unngår panikk og overreaksjon. Dette er for meg en bedre forklaring enn Riksens såkalt ikke-akademiske.
Det er neppe mye dramatikk i dette. For det første er forskjellen mellom de som leverer på fredag og de på de andre dagene, bare 10 %. Dessuten har en tidligere kommentator, ganske riktig, påpekt at dårlige varsler bevisst legges til dagen nærmest weekenden. Det forklarer det hele, og det er neppe rom for overtro her.
Når du får tid kan du jo sjekke om fredag den 13. er like god/dårlig som fredag den 14. eller 15. osv ;)
Som de tidligere innleggene ganske fornuftig har påpekt, er dette selvfølgelig for å unngå panikkartet handel med aksjer.
MEN statistisk sett kan det sikkert være lurt å være litt mer skeptisk til resultater som fremlegges på fredager.
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5394135
