Økonomien koker
De amerikanske obligasjonsrentene eksploderte i forrige uke og renten steg 0,25 prosentpoeng i forhold til uken før. De optimistiske forhåpningene om rentekutt i USA er definitivt borte og i kjølvannet opplever aksjer den første nedturen på tre måneder.
For noen uker siden skrev jeg i denne spalten at en ti års obligasjonsrente i USA på 5,25 prosent var neste milepæl. Det virket den gang vågalt, men i dag er det helt akseptert å se for seg en rente på dette nivået. Helomvendingen i rentesynet er kanskje spesielt klart blant markedsaktørene. Nå prises det faktisk inn en renteheving i USA i desember. Ifølge markedet er den implisitte sannsynligheten for en renteheving fra 5,25 til 5,50 prosent, basert på opsjonspriser, nå nesten 50 prosent. Inntil uke tre i mai var sannsynligheten for en slik heving nær null ifølge de samme opsjonsprisene. Og sjeføkonomene følger uvillig etter. De har nå trukket opp estimatet for styringsrenten fra 5 til 5,25 prosent i både fjerde kvartal 2007 og første kvartal 2008. De trodde for bare en måned siden på rentekutt utover i 2007. Utover i 2008 ser de imidlertid fortsatt for seg rentekutt. Alt tyder på at de ved neste rundspørring må bite i det sure eplet og oppjustere styringsrenteanslagene sine for resten av 2008.
Klassisk mønster
Jeg har i denne spalten gjentatte ganger hevdet av den amerikanske økonomien, som er verdens største og mest toneangivende, står ved et positivt veiskille. En gang i løpet av våren ser det ut til at vekstsyklusen i USAs økonomi bunnet ut og at vi nå er ved begynnelsen av en vekstekspansjonsfase. Ved slike positive vekstvendepunkter er det normalt at aksjer stiger sammen med obligasjonsrentene. Derfor er oppgangen i obligasjonsrentene lite overraskende for faste lesere. Renteoppgangen føyer seg inn i det historiske mønstret.
At oppgangen i obligasjonsrentene får skylden for den siste ukens uro i aksjemarkedet, er ikke til å undres over. Historisk har det nettopp vært slik at kjappe byks opp i de lange rentene har vært negativt for aksjer. Raske rentefall virker motsatt. Sånn sett er det helt naturlig at renteoppgangen setter en midlertidig stopper for aksjerallyet. I forrige uke etterlyste jeg en negativ utløser for en aksjemarkedskorreksjon og pekte på at langrentene kunne komme til å bli en slik utløser.
Når korreksjonen allerede er i gang og langrentene pekes ut som syndebukk, er det greit å løfte hodet litt og ikke la seg rive med av de negative markedskommentarene. Faktum er jo at positive vendepunkter i vekstsyklusen som regel fører til oppgang i både aksjer og langrenter. Derfor er det grunn til å tro at langrenteproblematikken er et forbigående uromoment for aksjer. Det vi nå er vitne til, er sannsynligvis en korreksjon i en oppgang som ennå vil vare inn i 2008.
Alt er negativt
Ett av de mest underholdende trekkene ved kapitalmarkedene er å observere hvordan folk endrer argumentasjon etter som tiden og markedet går. Det er ikke lenge siden at markedsguruer uroet seg over den inverterte eller fallende rentekurven i USA. Det vil si at langrentene (10-årsrenten) var lavere enn kortrentene (2-årsrenten). Nå som obligasjonsrentene har gjort et spektakulært hopp, heller rentekurven oppover igjen for første gang på ett år. Det skulle vel varsle positve konjunkturutsikter, eller? Vel, ikke for dommedagsprofetene. De frykter nå at de høyere langrentene skal kvele risikofylte investeringer som aksjer og dermed skape problemer for økonomien. Er man først pessimist gjør det gjerne ikke noe at omverdenen endrer seg. Alt er negativt, uansett tingenes tilstand.
Pessimismen etter solstormen 24.maiser ut til å gi seg. Forøvrig har solstormene siste årene hatt 1-måneders (svake stormer), og 4-måneders sykluser (sterke stormer). Spennende å se om dette fortsetter.
Forøvrig kan man merke seg at:
-hver konjungtursyklus består av tre bølger, hver på ca 3-4 år. Disse er synkronisert med bestemte hendelser på sola
Det kan være mer hensiktsmessig å dele disse 3 bølgene i 4 forskjellige intervaller, hver på ca 3 år:
1-Ny syklus starter med oppgang, så utflating (noen ganger nedgang). Eks 82-84, 92-94, 2003-05, 2015-17
2-Sterk oppgang, den beste fasen. Eks 84-86, 95-97, 2006-08, 2018-20
3-Volatilt - oppgang med mulighet for krakk i begynnelsen av perioden. Ny solsyklus fyres i gang. Eks 87-89, 98-00, 2009-11
4-toppen er nådd og går over i nedgang. eks 90-92, 2001-03, 2012-14
Fremover:
solstorm 2.april - utflating OSE ca 10.april. Bunn 20.april
solstorm 30.april - topp og vendepunkt OSE 8.mai. Bunn 10.mai
solstorm 24.mai - topp og vendepunkt OSE 1.juni. Bunn 8.juni??
-----------------
solstorm 21.juni - topp og vendepunkt OSE 29.juni. Bunn 2-10 dager senere
solstorm 18.juli - topp og vendepunkt OSE 27.juli. Bunn 2-10 dager senere
solstorm 15.august - topp og vendepunkt OSE 24.august (dette kan være 4-månedersstormen)
BB :)
For å sitere Warren Buffett: We have never bought or not bought a stock because of macro (eller solstormer?).
Til K (Josef?):
Det er viktig å få med seg forskjellen mellom stock picking (Warrenn Buffetts domene) og det å time markedet generelt. Mens det hver dag forekommer feilprising og kjøp-/salgsmuligheter i enkeltaksjer, er det annerledes med markedet generelt (gjerne representert ved en indeks som OSEBX eller S&P 500). Årsaken er at enkeltinvestorers feil forekommer ofte i de individuelle aksjene (ses ofte ved value vs growth-effekten), mens disse feilene - når de aggregeres opp til et helt marked - i stor grad utjevner hverandre. Enkeltinvestorers mange feil - eller feilprisingen av enkeltaksjer - er m.a.o. lite korrelerte, stort sett. Dette har stor betydning med tanke på hvordan man skal angripe markedet. Spesialiserer man seg som stock picker og er dyktig til dette, klarer man over tid å ta ut feilprisingen på enkeltaksjenivå. Dette vil gjennom årenes løp samle seg opp til en fin meravkastning i forhold til indeks, benchmark eller markedet for øvrig. Å time markedet som helhet er et helt annet game og mye vanskeligere fordi man ikke får så mange sjanser til å ta ut eventuelle feilprisinger som på enkeltaksjenivå. Det er derfor ikke til å undres over at Buffett velger å gå for feilprising på enkeltaksjenivå. Jeg vil likevel ikke si det er helt uinteressant å ha et visst forhold til den generelle markedstrenden. Fordi aksjer=økonomien gjenspeilet ved det faktum at aksjer=ledende indikator på økonomisk vekst, er det følgelig av en viss interesse å følge de relevante makroindikatorene.
Trym
Takk for svar, Riksen.
Tidsperspektivet på investeringa er vel også relevant her, prøvar ein stadig å time marknaden på kortare sikt nyt ein ikkje godt av verdiskapinga på lang sikt (gjerne decennium). Ein går også i feller som å lata seg påverke av psykologien i marknaden (skapt av irrelevant makro/støy), og ein vert ein ikkje då lett springande etter? I tillegg framskundast skatt, kurtasje og evt andre utgifter. I sum vil eg tru meiravkastninga i forhold til indeks ligg her, spørsmålet er når finansteorien skal ta dette innover seg.
K.
siste analyser av solsyklusen og påvirkning på børsene har gitt disse prognosene (DJI/USA):
>mars-okt07: Elliot wave formasjon med tre opp-bølger. Bølge 1 bestående av tre sub-bølger ble avsluttet i juni. Alle 3 bølger forventes å være bratte. Avsluttes med korreksjon liknende den i feb/mars07
>nov07-mai08: Elliot wave formasjon med tre opp-bølger. Bølge 2 og 3 forventes å være svake. Avsluttes med korreksjon a-la feb/mars07.
>juni-des08: Tre bratte opp-bølger, og en moderat korreksjon.
>jan-juni09: usikker formasjon. Kan avsluttes med KRAKK
Så fortsetter det med stigende trend frem til 2012.
Ta vare på denne og husk den...
BB :)
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5459644
