Trym Riksen

En nærmere gjennomgang av mer enn to tusen andrekvartalstall i USA tyder på at bunnen i den økonomiske avmatningen er bak oss. Det er det ikke mange som bryr seg om når frykten får sette markedsagendaen.

 

Ledende indikatorer har lenge fortalt oss at verdens største enkeltøkonomi, USA, har stått overfor en økonomisk gjenopphenting. Både tallene for amerikansk bruttonasjonalprodukt i andre kvartal og andrekvartalsrapportene i amerikansk foretakssektor indikerer at den økonomiske bunnen var i første kvartal.

 

Et kjent mønster

«Vi holder en knapp på at veksten kan få seg et løft utover i 2007, kanskje i andre eller tredje kvartal. Det betyr at nedsiden i aksjemarkedet bør være begrenset», skrev jeg i denne bloggen den 11. februar i år.  Like etter begynte markedet å falle. Mens pessimismen ble stadig mer utbredt, pekte jeg på de lyse utsiktene for aksjer når en økonomisk bunn er nært forestående. Analysen jeg baserte det positive synet på, viste at oddsen for en børsoppgang de neste 12 månedene er rundt 90 prosent, basert på historiske erfaringer i perioden 1949 til 2006. Og en normal oppgang, definert som medianobservasjonen, tilsa kursstigning på omtrent 20 prosent.

 

Derfor var det ikke til å forundres over at Oslo Børs steg rundt 20 prosent etter markedsuroen i februar-mars. De internasjonale markedene steg noe mindre. En slik opptur fører naturlig nok til at stemningen, eller sentimentet, blir overoptimistisk.

«Etter min oppfatning er det god risikostyring å ta hensyn til den begynnende overoptimismen i aksjemarkedet, som denne gang er sammenfallende med den historisk svake mai-september-perioden», skrev jeg i bloggen den 30. april. Igjen var bemerkningen litt for tidlig ute, for i de påfølgende ukene steg markedet til stadig nye høyder. Spesielt i Norge var oppgangen sterk. Men i utlandet, hvor trendene settes, var tempo i markedsoppgangen lavere fra mai av. Etter siste tids korreksjon er Standard & Poor's 500-indeksen fire prosent lavere enn ved inngangen til mai. I Norge, hvor fallet har vært større enn i USA, er vi mer eller mindre på samme nivå som i mai. Derfor er det ikke så mange som fortsatt latterliggjør «sell in May and go away»-uttrykket, som enkelte gjorde for bare kort tid siden.

 

Hva nå?

2007 har fulgt de historiske mønstrene temmelig godt, både når det gjelder børsutvikling etter bunner i vekstsyklusen og sesong. Fordi en bunn i vekstsyklusen normalt gir et godt børsklima i det påfølgende året og fordi siste tids korreksjon sammenfaller med sesongmønstrene, tror jeg markedet også denne gang klarer å ri av stormen. La meg få illustrere hvorfor jeg tror den økonomiske gjenopphentingen allerede er i rute.

Grafen ovenfor viser årsveksten i resultat pr. aksje i samtlige amerikanske selskaper. Det er hele tiden medianobservasjonen blant 5.000-6.000 selskaper over en løpende periode på tre måneder som vises. Det er ikke den helt store oppgangen det er snakk om i juli, men det er likevel den største på over ett år.

Grafen ovenfor er basert på samme selskapsgrunnlag, men her er det resultatoverraskelser det er snakk om. En slik overraskelse er definert som faktisk resultat minus forventet resultat, målt i forhold til forventningen. Siden 2001 har det aldri hendt at medianobservasjonen har vært negativ. Det er likevel verdt å få med seg at perioden med null resultatoverraskelse vi for tiden er inne i, er den lengste siden 2001. En nærmere analyse av tallmaterialet viser at juli måned var et brudd med denne trenden. Median resultatoverraskelse blant alle kvartalsrapporter som ble presentert i juli, var 2,2 prosent.

En gjennomgang av en rapporteringssesong er ikke komplett uten å se på den guidance som kommer fra selskapene. Guidance er selskapenes vurdering av fremtidsutsiktene og grafen ovenfor stiger når flere selskaper guider opp, og omvendt. Fordi sesongmønstret er så sterkt i guidancesammenheng, må årets utvikling holdes opp mot det historiske mønstret. Vi ser at 2007 hele tiden har holdt seg under det normale nivået, men at årets guidance følger sesongutviklingen. Det er ikke store forskjellen mellom siste tids guidance og normalen.

Gjennomgangen av resultatvekst, -overraskelser og -guidance etterlater ikke et inntrykk av at foretakssektoren i USA - hvor siste tids bekymringer har sitt utspring - er i alvorlige problemer. Tvert i mot kan de positive signalene fra ledende indikatorer være i ferd med å gjenspeiles i ferske data fra økonomien generelt (BNP) og foretakssektoren.

Skremmende?
Det mest skremmende med børsutviklingen i 2007 er ikke subprimes og hedgefondkollaps. Det mest skremmende er hvor godt historiske mønstre gjentar seg i dette børsåret. Jeg tror det derfor er skummelt å tro at alt bare skal gå rett i kjelleren herfra. Historiske mønstre knyttet til vekstbunner og sesong taler for en sterk børsoppgang senere i år. Kanskje er det det tidligere omtalte sentimentet som skal gi oss en pekepinn om når bunnen er nær.

Grafen ovenfor er Ned Davis Research' sentimentindikator, som jeg liker å bruke. Den er ikke helt på bunn og indikerer derfor at pessimismen ennå kan ha bein å gå på. Men bunnen begynner å nærme seg.

Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5495109