Rocky Balboa vs pessimistene
Sjelden har en uke i aksjemarkedet vært preget av mer spenning enn forrige uke. I reneste Rocky Balboa-stil kom markedet tilbake på overtid.
I forrige blogg omtalte jeg markedsutviklingen som en skrekkfilm. De fleste lar seg rive med av spenningen og frykter det verste. Som regel blir publikums skrik avløst av begeistring over at helten overlever. Siste ukes begivenheter levde opp til denne klisjeen. Og sammenlikningen med Rocky-filmene er heller ikke tatt ut av luften.
Kom seg opp på overtid
I boksing er man ute etter at dommeren har talt til ti etter møtet med det seilduksdekkede plankegulvet. Siden 11. mars 2003 har aksjemarkedet - representert ved den toneangivende Standard & Poor's 500-indeksen - aldri gått på en knockout, det vil si et fall på ti prosent eller mer. Dette er faktiske den neste lengste perioden siden 1900 at det retningsgivende amerikanske aksjemarkedet har holdt seg oppe uten å gå på en skikkelig nesestyver.
Det spesielle med uken som gikk, er at S&P 500 var ned 12 prosent fra toppnoteringen fra den 19. juli i år til den laveste kursen som ble satt intradag torsdag den 16. august. Men i boksing som i aksjemarkedet er reglene klare. Det er kun sluttkursene som er offisiell tellemåte, og mens alle trodde det var over og ut med Mr. Market torsdag kveld norsk tid, reiste det seg i beste Rocky-stil og steg tre prosent i løpet av børsens tre siste åpningstimer. Maken til historisk opphenting i siste sekund tror jeg de fleste av oss knapt har vært med på. Dermed består markedsrekorden. Dette er inntil videre historiens nest lengste oppgang uten en ti prosents korreksjon.
Avtalt spill?
Parallellen til boksing slutter likevel ikke her. For den delen av markedet som dro markedssnittet opp i sene kveldstimer sist torsdag, var finansaksjer. Finanssektoren i S&P 500 steg 3,5 prosent fra onsdag til torsdag og oppgangen var enda større - hele 5,3 prosent - i de mindre finansaksjene i S&P 600 Small Cap-indeksen. Det skal sies at finansaksjer startet å utprestere allerede den 6. august og markerte så smått en bunnformasjon som er helt i overensstemmelse med forventninger om et snarlig rentekutt fra den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve. Og i rentemarkedet gjenspeilet futures og opsjoner på såkalte effektive Fed Funds-styringsrenter at et rentekutt kunne ventes i løpet av august. Signalene fra tusener av aktører i rentemarkedet var så klare at jeg i forrige uke begynte å gjøre kunder forberedt på hvilke porteføljerotasjoner som følge av rentekutt man burde begynne å se etter. Selv trodde jeg Federal Reserve ikke ville kutte, men det er bare folk som ber om juling som konsekvent hever seg over markedets visdom.
Til tross for markedets lek med Fed-kuttscenarier, var det altså i sene kveldstimer sist torsdag at markedet tok en Rocky og steg tre prosent på nærmest uforklarlig vis. I dag vet vi at markedet hadde rett. Noen var med ett overbevist om at det bare var å hamstre finansaksjer. Hadde S&P 500 og finanssektoren i USA vært en aksje, hadde det nok ringt bjeller i amerikanernes Stock Watch-system for markedsovervåkning. Som boksing vil det i markedet av og til være noen få som vet mer enn andre. Det er likevel sjelden at verdens viktigste markedsindeks reagerer så klart på snart forestående og kurspåvirkende informasjon.
En lite overraskende reaksjon
Da rentekuttet var et faktum før markedet i USA åpnet på fredag, var det enkelt å forutsi den første markedsreaksjonen. Grafen nedenfor viser utviklingen i S&P 500-indeksen rundt tidspunktet for Feds første rentekutt. Beregningene er basert på Feds rentepolitikk helt siden 1929 og gir et gjennsomsnittsbilde av markedsreaksjonen på første rentekutt. Merk at tidsaksen før og etter midtstreken gjenspeiler markedsbevegelsenen opp til 18 måneder før rentekutt.
Lærdommen fra grafen er helt klar. Rentekutt er som regel et kraftig luktesalt for markedet. Den initielle markedsreaksjonen er imidlertid bare en forsmak på det som vanligvis kommer. Markedet stiger nemlig nesten dobbelt så mye som normalt i året etter det første rentekuttet. Det er alltid gode grunner til at denne gangen er annerledes, men grafen viser likevel hva som vanligvis skjer på tidspunkter hvor frykt og grådighet er spesielt fremtredende. Og overdreven frykt og grådighet skaper mer troverdige og forutsigbare markedsmønstre enn om stemningen er mer balansert.
Run to the hills...
Mens det en god stund i forrige uke var Iron Maidens refreng fra «Run to the hills, run for your lives» som summet i bakhodet, var det altså Rocky-sammenlikningen som er mest dekkende for uken sett under ett. Og interessant nok er det Rockys gjenopphenting i sluttsekundene som er mest illustrerende for å beskrive markedets reaksjon på en overveldende negativ nyhetsstrøm.
De siste ukene har vi sett at markedets volatilitet eller kurssvingninger har føket i været, den makrobaserte nyhetsstrømmen har vært elendig og en bredt sammensatt sentimentindikator gjenspeilet en pessimistisk stemning. Dette er en type indikatorer som har vist seg å ha en god evne til å forutsi fremtidig avkastning på kort sikt. Glem alt du hører om prisingen av markedet og at denne har kommet ned på et hyggeligere nivå. Markedsprisingen har bare betydning for avkastningen på lang sikt, minst 10 år, og hvis man inflasjonsjusterer avkastningen og trendjusterer inntjeningen som inngår i pris- vs fortjenestemultippelen (se her for en grundigere diskusjon av markedsprising). Med andre ord har de mest troverdige indikatorene for kortsiktig avkastning skreket «kutt shortposisjonene» i et par uker eller så. Da stemningen gikk rett i kjelleren utover i forrige uke, var det mer riktig enn på et års tid å lære seg å elske frykten. Dette tok jeg opp blant annet i forrige ukes blogg. Og fredagens sluttkurs er høyere enn sluttkursen på fredag for to uker siden. Så mye frykt og så lite kursnedgang.
Man kan argumentere for at oppgangen denne gang utelukkende skyldes Feds rentekutt, men det er vel ikke helt uvanlig at sentralbankene trer støttende til ved finansielle kriser og kollaps i stemningen. Og som allerede nevnt, markedet begynte å ta inn over seg muligheten for et rentekutt og da er vel det lite overraskende kuttet egentlig en helt naturlig del av risiko-belønningsbildet i markedet?
Rocky eller Million Dollar Baby?
Veien videre er det ikke så enkelt å ytre seg skråsikert om. Jeg liker «Rocky I» bedre enn «Million Dollar Baby», men registrerer at dama som la seg ned vant Oscar og har en noe høyere brukerrating blant titusener av brukere på internettjenesten IMDB (Rocky vant også Oscar, men ikke for hovedrollen. For dere som også liker «Rocky I» bedre enn Million Dollar-dama, viser IMDB-tallene at menn under 18 år og kvinner over 45 liker Rocky I best. Hadde amerikanske brukere fått bestemme, hadde de to filmene hatt lik brukerrating. Og for dem som liker «Rocky I» best, er det oppløftende at denne filmen i sum beskriver virkeligheten best. Markedet og dermed økonomien kommer seg som regel på tilsynelatende mirakuløst vis i siste minutt når stadig flere tror på ragnarokk og selv akademikere har fått øynene opp for det faktum at aksjemarkedet de siste 100 årene har vært optimistenes triumf).
Ønsketenkning er imidlertid et usedvanlig dårlig utgangspunkt for markedsanalysen og man må forsøke å veie ulike deler av helhetsbildet opp mot hverandre, så objektivt som mulig inntil siste beslutning uunngåelig må tas på magefølelsen.
Veksten er bekymring nummer én
På litt sikt bekymrer det meg at ledende indikatorer for vekst i USA har mattet noe av. Og markedet er i seg selv en refleksjon - og ledende sådan - på hva som kan ventes med hensyn til økonomisk vekst. På den annen side har markedet utvilsomt gått gjennom en slags slankekur hvor overoptimismen til en viss grad, men slett ikke helt, er trimmet bort og den økte volatiliteten er også bra for det kortsiktige bildet. I tillegg kommer snart de positive sesongdriverne.
Derfor står jeg fortsatt ved hovedscenariet om et godt børsår i 2007. Men stemmer det at de ledende indikatorene for økonomisk vekst virkelig er på vei fra det positive til det mer usikre, viser historien oss at risikoen for korreksjoner, som den vi opplever nå, er tre ganger så sannsynlig som når ledende indikatorer peker opp. Det er ikke med like foroverlente optimisme som i februar at jeg går høsten og 2008 i møte. Forsiktig optimist, men forberedt på mer usikkerhet enn tidligere er nok dekkende for mitt personlige markedssyn akkurat nå.
Likevel vil bare tiden og ikke mine prognoser vise om det er «Rocky» eller «Million Dollar Baby» som vil beskrive børsåret 2007.
jeg liker kommentarene dine......
De er underholdene, og en av de få på siden som faktisk oppdaterer bloggen jevnlig.
Drivende godt skrevet, som vanlig fra Riksen
Mange gode betrakninger,men har aldri vært borti at ekspertene kan forutse noe som helst.
Til Asle Steinar Johnsen:
Eksperter tar ofte feil, spesielt i komplekse spørsmål. Som regel er det bedre å utnytte massenes visdom. Eksperters feilbarlighet og massenes visdom og galskap er nærmere beskrevet i en blogg jeg skrev for noen måneder siden (les også de bloggene jeg skrev de påfølgende dagene fordi bloggen det er link til nedenfor er første i en artikkelserie på tre):
http://riksen.nettblogg.no/1179166107_markedets_trylleforme.html
Det skal være "run to the hills", ikke "run for the hills". :-)
To Bruce Dickinson:
Thanks!
Først må man definere hvem som er "ekspertene" i aksjemarkedet.
Hvem er egentlig det?
Neppe overbetalte sjefsøkonomer(de får jo sin lønn uansett) og det er garantert ikke virkelighetsfjerne økonmoiprofessorer.
Man bør lytte til folk som forstår og driver business, ikke virkelighetsfjerne teoretikere, men folk som faktisk tjener penger i markedene og som har bevist dette over mange år.
Det er de som er ekspertene, selv om det kanskje ikke er så veldig mange.
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5505864
