En varsellampe blinker
Sentimentet, eller markedsstemningen, har ikke vært høyere siden høsten 2005. Det føles kanskje utrolig med tanke på den pessimismen som rådet i markedet for bare to måneder siden. Slike stemningsskift har vi imidlertid sett gang på gang. Bunnløs pessimisme avløses av troen på at markedet kan vokse inn i himmelen. For dem som følger med på de beste sentimentindikatorene, har slike tilfeller av ekstremutslag i sentimentet vært en kilde til å slå markedet. En kontrær holdning til aksjer betyr ikke at man skal gjøre det motsatte av det alle andre gjør til enhver tid. Det er først ved ekstremobservasjoner i stemningen at en slik kontrær strategi har oddsene med seg for å lykkes.
U-formede topper
Jeg har gjort den feilen flere ganger at jeg antok at markedet ville si takk for seg ved ekstremt høye sentimentobservasjoner. Mange glemmer at både markedet, og faktisk økonomien selv, har en tendens til å toppe ut i en U-formasjon. Ved bunner er skiftene kjappere. Derfor ser vi at bunnene i markedet, men også i økonomien, bunner ut i en V-formasjon.
Etter at markedet bunnet ut ved forrige korreksjon, i første halvdel av mars, så vi at sentimentet klatret kjapt opp til ekstremt høye noteringer. Å selge aksjer umiddelbart vise seg likevel å være en lite fruktbar strategi. Nok en gang så vi at høye sentimentmålinger måtte få tid til å modnes før markedet var sårbart for en negativ påvirkning. Denne gangen var det kreditturoen som fikk den tivlsomme æren av sette en støkk i markedet.
Grafen ovenfor viser oss at også høsten 2005, samt høsten 2006, var stemningen omtrent på dagens nivåer. Denne gang ser det ut til at sentimentet kan klatre enda høyere enn vi så på høstparten av de to foregående årene. Både i 2005 og 2006 var det lurt å ha is i magen. Aksjemarkedet skulle vise seg å klatre stadig høyere til tross for ekstremobservasjoner i stemningen. Topper er ofte U-formedet. Derfor tror jeg det klokeste akkurat nå er å være på vakt for utløsere som kan sende markedet ned igjen, i stedet for å regelrett selge seg ut av markedet. Risikoen for en korreksjon har helt klart økt, men vi må ikke glemme at momentum i markedet gjerne er sterkt på denne tiden av året.
Å utfordre det gode fjerdekvartalsmønstret har altfor ofte vist seg å være dumdristig. Derfor får vi håpe at momentum, mer av det samme, vil være kjennetegnende også for fjerde kvartal 2007.
Sier energiaksjer takk for seg?
Mens fjerdekvartalsmønstret er positivt for aksjer generelt, er det motsatte tilfellet for energiaksjer. Grafen nedenfor, nederste del, viser utviklingen i Fidelitys energifond siste 12 år.
Også andre sesonggrafer for energi gir det noenlunde samme bildet. Interessant nok viser øverste klipp i grafen at amerikanske energiaksjer, representert ved S&P 500 Energy-indeksen, også i år har hatt en relativt svak utvikling i forhold til resten av markedet i det siste. Er energiaksjers begynnende svakhet i forhold til resten av markedet tilfeldig, eller er det sesongsvingningene som spiller oss et puss igjen? Svaret ligger nok i oljeprisen, som historisk har vist seg å toppe ut om høsten, nærmere bestemt i midten av oktober. Hva kan årsaken til sesongmønstret i energi være? Dette er tiden på året hvor orkansesongen løyer. Mange har nok også lagt bak seg eventuell hamstring av olje før fyringssesongen. Dessuten begynner man for alvor å få kjøresesongen i USA på avstand, som kan være med på å dra oljeprisen opp før og i løpet av sommeren.
Greenspans resesjonsspådom
Jeg tror fallende resesjonssannsynlighet i USA er en viktig drivkraft bak aksjemarkedsoppgangen de siste ukene. Dette står i sterk kontrast til spådommene fra USAs tidligere sentralbanksjef, Alan Greenspan, som mener resesjonssannsynligheten ligger mellom 30 og 50 prosent. For å ha et inntrykk av hva beste gjetning på resesesjonssannsynligheten er, følger jeg med på prisingen av opsjoner og futures i Fed Funds-renter, det vil si den sentralbanksatte styringsrenten i USA. Tankegangen er at dersom USA virkelig skulle gå inn i en økonomisk nedgangskonjunktur, så vil markedet være den beste samtalepart for å vurdere risikoen for økonomisk buklanding. Nettopp fordi Fed Funds i USA i stor grad vil styres av resesjonssannsynligheten i landet, er dette kanskje det beste markedet å hente den slags visdom ut av.
Grafen ovenfor viser sannsynligheten for et nivå på Fed Funds-renter som etter min oppfatning er ensbetydende med en høy sannsynlighet for resesjon i USA. Jeg har flere ganger vist til disse tallene i denne bloggen.
I det siste har implisitt resesjonssannsynlighet falt betydelig, ned til omtrent ti prosent. Med tanke på at en resesjon historisk har inntruffet hvert fjerde, femte år eller så - men omtrent hvert tiende år i nyere tid - sier markedet oss at risikoen for en resesjon begynner å komme på betryggende avstand.
Det sterke markedssentiment må vel korrigeres mot markedet for aksjeopsjoner. Dette medfører vel at det ikke er overoptimisme der ute?
Til Magnus: Sentimentet det er vist til ovenfor, er allerede korrigert for opsjoner.
Hei Trym.
Hva er DIN kommentar om at rentehoppene som Svein Gjedrem har foretatt ikke gir respons i markedet mens da US Fed satte ned renten med et halvt prosentpoeng var reaksjonen spontan ? Jeg har fulgt med valutakurser siden Deutsche Mark sto i 1,30 mot NOK, så jeg følger med. Spesielt siden jeg nå bor i Manila.
Til Jan N. Malde: Norges Banks rentehevinger har liten påvirkning på Oslo Børs fordi de norske selskapene påvirkes så mye mer av hva som skjer i utlandet. Dessuten er andre aksjemarkedsdrivere som sentiment og fondsflyt globale faktorer som Norges Bank har svært liten mulighet til å gjøre noe med.
Hei
Jeg ser du nevner noe om oljekursen, men du nevner ingenting om det gyldne metall markedet der f.eks. gullkursen har steget med ca 30% på en måned.I norsk media nevnes dette såvitt av de som er særlig interessert uten av jeg vet hvorfor. Flere utenlanske analytikere mener nå at gullkursen vil ligge på 2000 usd/oz om 36 måneder.Warren Buffet har ment at 5 ganger fra dette nivået også er mulig.
Du kjenner helt sikkert til markedet og de uttalelsene som er kommet derfor tar jeg ikke dem ikke med.
Er det mulig for deg å redgjøre om slike scenarioer er mulig og eventuellt hvorfor? Jeg synes norsk finansmedia viser svært liten interesse eller forståelse av dette markedet, for ikke å snakke om Norges Bank som solgte hele gull beholdningen allerede i 2004.
Til Nils: Gull er i hovedsak et dødt metall, i motsetning til olje, stål og tre som inngår i industriproduksjonen. Jeg forstår at man burde fokusert på gull hvis hensikten var å sikre seg mot inflasjon eller få en grei verdistigning. Gull har ikke fungert som noen av delene de siste tiårene.
Hei igjen
Du sier at gull er et dødt metall uten at jeg forstår hva du legger i det. Gull brukes også en del i industrien da særlig i produksjon av PC,er og annet høytekonologisk utstyr. Det produseres ca 4000 tonn på verdensbasis/år og ca 70-80% av dette går til juveler hold word wide, og der india alene står for 25% av all konsum. Gull kursen har steget fra 100 USD/OZ til 750 USD/OZ på knappe 6-7 år, i prosent er jo dette formidabelt. Selvfølgelig i mye mindre grad enn de stoffene du nevner.
Du sier også at gull "ikke har fungert som noen av delene de siste ti årene" enn å sikre seg mot inflasjon og verdistigning (eller safe heaven). Mener du med dette at gull kun er en kortsiktig plassering investorer går i når "alt annet rakner" i markedet?
Man vet at store konsern som Barrick og BHP Billiton o.a. støvsuger gruveprosjekter i b.la.Afrika. BHP har tenkt å bruke 1,2 mrd USD i leteaktiviteter (bare i Afrika) etter disse metallene de neste 2-3 årene? Hva legger du i at gull ikke har fungert som noe som helst de siste ti årene.
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5552942
