Eksplosiv resesjonsfare
Forrige uke skrev jeg at en varsellampe blinket rødt. Stemningen, eller aksjemarkedssentimentet, reflekterte en såpass tilbakelent holdning til risiko at sentimentet isolert sett talte for en forsiktig omgang med aksjer. Fredag i forrige uke toppet sentimentet ut på et nivå hvor det de siste 12 årene har vært høyere i bare 0,84 prosent av tiden. Et såpass ekstremt optimistisk sentiment nærmest ber om at en negativ utløser av én eller annen art skal vise at flertallet tar feil. Nå kan det se ut til at denne reaksjonen kom kjappere enn jeg regnet med.
Se på rentemarkedet
Det siste året eller så har aksjer og renter gått hånd i hånd.
Grafen ovenfor viser tiårs statsrente i USA (hvit linje) i forhold til Standard & Poor's 500-indeksen (rød linje). Store deler av tiden har det vært slik at en oppgang i aksjemarkedet har vært fulgt av høyere rente, og vice versa. Selv om man lærer på skolen at høyere renter gir lavere aksjekurser, fordi høyere diskonteringsrente (risikofri rente pluss aksjemarkedets risikopremie) reduserer verdien av diskonterte kontantstrømmer, er virkeligheten mer komplisert. For det er gjerne slik at høyere renter signaliserer bedre økonomiske utsikter, og disse bedrede vekstutsiktene overskygger den høyere diskonteringsrenten.
Som vi ser av den gule stiplete linjen i grafen ovenfor, toppet renten ut mot slutten av september. Aksjemarkedet fortsatte derimot å stige, noe som kan indikere en divergens i vekstsynet blant aksje- og renteaktørene. Det i seg selv bør påkalle oppmersomhet. Jeg har dessuten flere ganger vist til implisitte sannsynligheter for ulike styringsrenter, Fed Funds, i USA i 2008. Tankegangen er at den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, setter renten ut fra risikoen for en økonomisk hard landing. Dersom de kutter aggressivt i månedene fremover, er det for å kjempe mot et resesjonsscenario.
Grafen ovenfor viser opsjons- og futuresmarkedets implisitte sannsynlighet for aggressive rentekutt fra Fed pr. april og august neste år. Merk at grafen ikke gjenspeiler mitt syn på Fed Funds og økonomisk vekst i USA, men et bredt utvalg av markedsaktører som til sammen representerer mer visdom enn enkeltstående økonomer. Vi ser at sannsynligheten for kraftige rentekutt, ifølge markedsaktørene, har økt betydelig de aller siste dagene. Dermed kan man også anta at en del markedsaktører for tiden legger til grunn helt andre resesjonssannsynligheter enn så sent som for bare én uke siden.
En såpass klar og brå melding fra markedet må tas alvorlig gitt det ekstremt høye markedssentimentet. Slik som de økonomiske utsiktene er, med en topp i ledende økonomiske indikatorer bak oss, har vi allerede å gjøre med et økonomisk bakteppe som historisk har vært ensbetydende med høyere korreksjonsrisiko enn om de økonomiske utsiktene var bedre.
veldig bra Trym
Kan den svake dollaren redde USAs økonomi i form av økt eksport?
Til ?: Svak dollar hjelper en rekke amerikanere i form av økt konkurransedyktighet ift utlandet. Men en svak dollar er neppe en redning for økonomien som helhet. Den svake dollaren hjelper noen, mens den fører til at mange amerikanere blir fattigere relativt sett ift utlandet. Svak dollar er blant hovedårsakene til at amerikanernes andel av verdens samlede børsverdier har falt fra godt over 50 prosent til 30 prosent i dag.
Det ville vært fint om du hadde fulgt litt bedre med på skolen. Da ville du husket at forleserne dine fortalte deg at interaksjonen mellom rente- og aksjemarkedene ikke er entydig (som du ganske riktig konkluderer), og vi andre ville blitt spart for variasjoner av lettere flåsete utsagn som "Selv om man lærer på skolen at [...] er virkeligheten mer komplisert."
Til Torben: Årsaken til at jeg skrev det på denne måten, er at jeg har hatt den gleden av å følge ulike markedsaktører og kapitalmarkedet på nært hold de siste 10 årene. For øvrig skrev jeg siviløkonomoutredningen min om nettopp prising av aksjer, så prising og aksjers og aksjemarkedets forløp er noe jeg har fulgt nært i lang tid. Min erfaring er at mange legger for mye vekt på utviklingen i enkeltindikatorer som langrenten eller oljeprisen. Jeg har observert så mange ganger at folk blir mer optimistisk innstilt til aksjer når langrenten har falt en del (hvilket kan være en ok analyse på helt kort sikt!). Det slår heller aldri feil at mange peker på en oppgang i oljeprisen som en demper på fremtidig økonomisk vekst (betydning som en skatt e.l.), til tross for at oljeprisen historisk har vist seg å være en god ledende indikator på økonomisk vekst. En oppgang i oljeprisen kommer derfor som følge av bedre økonomiske utsikter, som igjen er bra for aksjemarkedet. Når det er så mange som misforstår hvordan langrenten og f.eks. oljeprisen må ses i sammenheng med aksjemarkedet, må jo misforståelsen komme et steds fra. Fordi den ikke kommer fra faktiske markedsobservasjoner, tror jeg mange henger igjen i "ceteris paribus"-tankegangen fra skolen.
Trym:
At du har fulgt "markedsaktører og kapitalmarkedet på nært hold de siste 10 årene" og
"skrev jeg siviløkonomoutredningen [din] om nettopp prising av aksjer" rettferdiggjør ikke måten du velger å formulere deg på -- snarere tvert imot.
Det du her fremstiller som å være på tvers av all lærebokteori er faktisk bare litt av innsikten fra oppgave 1 etter kapittel 2 (Applying the Basic Model) fra Cochranes Asset Pricing.
Særlig mer elementært blir det ikke...
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5559719
