Bedre under overflaten
Det knytter seg stor spenning til kvartalsrapportene for tredje kvartal. I USA, hvor fokus på tredje kvartal er størst, har resultatveksten tilsynelatende stoppet helt opp.
Det er fullt mulig å vise til tredjekvartalsrapportene fra USA, som det er så mye oppmerksomhet rundt, og forsøke seg på påstanden om at amerikansk foretakssektor viser resesjonsliknende trekk. Graver man imidlertid litt dypere enn pessimistene, står tredjevartalstallene frem i et langt bedre lys.
Store tap i finans
Hvis man legger sammen allerede rapporterte tall blant Standard & Poor's 500-selskapene og estimater for de selskapene som ennå ikke har levert, ser man at årsveksten i resultatene i dette selskapsutvalget ligger an til å bli negativ - nærmere bestemt -1,6 prosent. Trekker man ut finanssektoren, hvor det har kommet flere tapssmeller for en dag, blir årsveksten mye bedre; 11,2 prosent.
Den enorme forskjellen mellom S&P 500 inklusiv og eksklusiv finans har med kreditturoen å gjøre. Hittil er det lite som tyder på at kreditturoen har sneket seg inn i hverdagen til det jevne selskap. Hvis man rangerer årsveksten i resultatet blant S&P 500-selskapene fra topp til bunn, og ser på medianselskapet - det vil si det midterste selskapet i det rangerte utvalget - er det et helt annet vekstbilde som kommer frem. Medianveksten i S&P 500 er nemlig 12,2 prosent nå som 301 av 500 selskaper har rapportert. Det er derfor helt feil å slå fast at amerikansk foretakssektor viser resesjonstrekk. For å kunne snakke om en hard landing blant selskapene i USA, må finansuroen smitte mye mer over til andre sektorer enn den har gjort hittil.
En liten vekstopptur
Grafen nedenfor viser medianveksten blant samtlige børsnoterte selskaper i USA. Vi ser at veksten faktisk har tatt seg noe opp fra andre til tredje kvartal. Veksten er for tiden ikke like god som i S&P 500-utvalget, som hjelpes av større utenlandsomsetning og tilbakekjøp av aksjer, men en årsvekst i resultatet på seks til åtte prosent er ingen bråstopp. Derfor er det riktig å slå fast at amerikanske selskaper for tiden leverer tall som tilsier en langt lavere vekst enn vi har vært vant til de siste årene, men de store smellene som vi har sett i finanssektoren har uteblitt i andre deler av økonomien.
Normale fremtidsutsikter
Guidance, det vil si hva amerikanske selskaper sier om fremtiden, er heller ikke oppsiktsvekkende på noen som helst måte. Når den blå linjen i grafen nedenfor stiger, er amerikanske selskaper mer optimistiske med hensyn til fremtiden enn det som ligger inne i analytikernes estimater. Når linjen faller, betyr det at selskapene forteller markedet at forventningene er for høye. For dem som tror sesongmønstre bare er en anomali som tilfeldigvis har inntruffet i aksjemarkedet, er grafen en påminner om at sesongmønstre også ses i uavhengige, fundamentale indikatorer. Normalt er guidance på sitt beste i mai, mens den er på bunn i oktober. «Sell in May and stay away»-ordtaket og markedets tendens til å ville bunne ut i oktober finnes igjen i grafen ovenfor. Når det gjelder selskapenes guidance i forbindelse med tredje kvartal, ser vi at guidance følger normalt sesongforløp (svart linje viser snittforløpet i guidance i perioden 2000 til 2006).
I bakspeilet
Å bruke for mye tid på historiske regnskapstall har lite for seg hvis hensikten er å finne ledende signaler om utviklingen i økonomien. Jeg har tidligere pekt på at det er for mye fokus på historiske tall i forbindelse med kvartalsrapportene - i alle fall om hensikten er å dra allmenn lærdom ut fra tallene i håp om at de har betydning for hele markedet på generell basis. Det kan nok tenkes at historiske tall har stor betydning for enkeltselskapers kursutvikling, men for børsen som helhet skal man være forsiktig med å kikke for mye i bakspeilet.
Derfor har øvelsen langt større verdi for å forstå markedets helt nære historikk. Det ble ingen kollaps i amerikansk foretakssektor, som mange trodde under markedsuroen på vårparten i år. Optimistene fikk rett. For øvrig er det lille oppsvinget i veksten som ses i grafen et stykke ovenfor helt i tråd med signalene fra ledende indikatorer. Tallene er også en påminner om at de store tapene i finanssektoren ennå ikke har spredt seg til resten av økonomien. Pessimistene tok feil også her. Du finner ingenting i tredjevartalstallene som støtter opp om antakelsen om at en resesjon er nært forestående eller i utfoldelse akkurat nå, slik noen få hevder.
Når det gjelder veien videre, indikerer både ledende indikatorer og rentemarkedet (se forrige ukes artikkel om resesjonssignalene fra rentemarkedet) at en ytterligere økonomisk avmatning er foran oss. Men risikoen for en resesjon er altså godt under 50 prosent. Derfor er det for tidlig å avskrive aksjemarkedet. Korreksjonsrisikoen har åpenbart økt, men historisk har markedet likt å klatre i motvind.
Bankene skriver ned verdiene på sub-prime posisjoner som tap så det griner etter for å slippe å betale skatt på profitt dem har annetsteds.
gorwell
Hei Trym!
Mange bra poenger her og jeg er enig i at aksjemarkedene på kort sikt kan gå en del opp. Jeg har likevel ikke den samme klokketro som deg på aksjemarkedets evne til å se fram i tid. I USA er det flere forhold man bør titte nærmere på. For det første er nok markedene euforiske i troen på rentenedsettelsenes magi. Optimistene undervurderer inflasjonsfaren, samtidig som de overvurderer positive konsekvenser av lavere styringsrente. En god del bedrifter er stinne av cash, og er således ikke avhengig av billigere kreditt. De som trenger det mest, får antakelig dyrere finansiering - eller ingen i det hele tatt. En del hedgefonds og banker får dog en forlenget levetid.
De lange rentene vil fortsette å øke, noe som betyr dyrere boliglån. Dette passer dårlig, i og med at størstedelen av de som har lokkerenter og/eller variable renter, blir oppjustert i løpet av de neste 18 månedene. I tillegg er det liten grunn til å tro at bankene har foretatt de tapsavsetningen de burde fram til nå. En god del (SIVs og conduits) ligger utenfor balansen og godgjør seg...
Det er heller ikke tatt høyde for aksellererende fall i boligprisene og den virkning dette vil få på det amerikanske forbruket. Historisk sett fører en resesjon i boligmarkedet til en resesjon i hele økonomien.
mvh
Krakk!
Til Krakk: Du skriver at du ikke har samme tro som meg "på aksjemarkedets evne til å se fram i tid". Jeg forholder meg til aksjemarkedet som en ledende indikator på økonomisk vekst. I fagterminologien omtales aksjemarkedet som en "short leading indicator" og mine egne beregninger tilsier at aksjemarkedet har en "lead" på økonomien (coincident indicators) på ca fem måneder. Så jeg er helt enig i at aksjemarkedets evne til å se frem i tid er begrenset, men aksjemarkedet er likevel langt bedre enn tradisjonelle prognosemakere!
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5566864
