Trym Riksen

En perfekt storm, nesten

Markedsforholdene har sjelden vært så mye verre enn i forrige uke. Her hjemme var vi vitne til nesten ti prosents svingning fra bunn til topp i løpet av én dag. Det var duket for en perfekt storm.

 

I forrige uke skrev jeg at vi for tiden er midt inni et møkkamarked. Det skulle ikke gå lang tid før den merkelappen var fortjent. Fra sluttkurs fredag den 18. januar til bunnpunktet tirsdag den 22. januar, falt Oslo Børs 12 prosent. På det tidspunktet var det, slik jeg oppfattet det, riktig å bruke «krakk» som betegnelse på utviklingen i markedet. Et krakk er kjennetegnet blant annet ved en brå markedsbevegelse hvor pyskologien blant markedsaktørene spiller en sentral rolle. Hadde ikke den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, kuttet renten tirsdag ettermiddag, er det ikke gitt at markedet skulle bunne ut den dagen. Mye lå til rette for en perfekt storm, som ble avverget av den amerikanske sentralbanken i siste øyeblikk.

 

Utbredt pessimisme

Det finnes mange måter å forholde seg til markedsstemningen på. Mange foretrekker å bruke sin egen magefølelse, men problemer oppstår når man forsøker å sette dagens markedsforhold inn i en historisk sammenheng. Hvordan er markedsstemningen nå i forhold til Asia-krisen i 1997-1998, eller den amerikanske resesjonen i 2001?

 

Fordi det er så vanskelig å ta stilling til mange komplekse spørsmål på én gang, foretrekker jeg å bruke kvantitative mål på sentrale markedsdrivere, deriblant markedsstemningen eller -sentimentet. Man kommer aldri utenom magefølelsen, men ved å bruke de objektive, kvantitative hjelpemidlene man har til rådighet, unngår man at hele markedsanalyse blir tåkete synsing.

 

Grafen ovenfor viser at det kortsiktige aksjemarkedssentimentet siste uke var på sitt mest pessimistiske på fem år. Vi lå 1,7 standardavvik under den normale markedsstemningen, som betyr at vi - gitt normalfordeling -  opplever en slik pessimisme i bare to prosent av tiden. Det har med andre ord vært verre før, men uten Federal Reserves drastiske rentekutt i forrige uke kunne man sett for seg at stemningen ville rast ytterligere etter som uken gikk. Derfor ser det ut til at Fed kom markedet til unnsetning i siste sekund, like før en perfekt storm var i ferd med å blåse seg opp.

 

Elsk usikkerheten

I aksjemarkedet er det gjerne et motsatt forhold mellom følelsen av sikkerhet og påfølgende avkastning. I forrige uke fortalte den objektive, bredt sammensatt sentimentindikatoren oss at det var viktig å se etter utløsere for et mer positivt sentiment. Etter Feds rentekutt var det mange som mente at kuttet ikke ville hjelpe, til tross for at Standard & Poor's 500-indeksen har steget 21 prosent annualisert i snitt siden 1946 når Fed har vært i kuttmodus og bare fire prosent p.a. når sentralbanken har hevet renten. Selv var jeg så heldig å ha den objektive stemningsindikatoren i bakhodet da Fed kuttet renten, som ga meg selvtillit til å sende lynmeldinger til mine mer tradingorienterte kunder om at det nå var bare å kjøpe. Markedet steg de neste dagene nesten ti prosent her hjemme, som er omtrent det man kan regne som en normal årsavkastning. Det er nettopp når nesten alle har mistet troen på fremtiden at markedet er mest interessant. Denne gang var det den amerikanske sentralbanken som utløste kjøpssignalet, og det var den bredt sammensatte sentimentindikatoren som indikerte at et drastisk rentekutt kunne utløse en ny, etterlengtet bølge av kjøperinteresse.

Selv om objektive indikatorer forteller oss at vi nå er inne i et stadig mer globalt nedturmarked, et såkalt bearmarked, er den kortsiktige sentimentindikatoren ovenfor en påminner om at det selv i møkkamarkeder finnes kjøpsmuligheter.

Nok et interessant innlegg. Alltid morsomt å lese det du skriver. Du skiller deg tydelig ut fra massen av "eksperter" som uttaler seg om børs. Du kan regne og angriper fagområdet vitenskapelig. Lest noe særlig Niederhoffer? Synes du har mye av den samme "kvantitative" måten å forske på. Verden er full av ukjente korrelasjoner for de som gidder å lete.(Har du f.eks hørt om den gamle teorien om skjørtelengder/børsen? Trolig ubrukelig, men et eksempel på at bare fantasien setter grensene på hvilke faktorer man kan oppdage at henger sammen med markedene). Stå på!

Trym. Blir det riktig aa si at USA er bedre stilt naa enn paa flere aar til aa snu trenden med okende utenlands gjeld. Med lav dollar og lavere rente vil eksport artikler i USA ha et meget bra utgangspunkt for aa bedre den daarlige handels balansen. Deres utenlands gjeld (som trolig er i dollar) minker ogsaa relativt til det globale markede. En annen faktor er den kraftig veksten i China, og flere chinesere trolig vil bruke mer av sine sparepenger paa varer fra USA. Dette burde telle positivt for USA, men kanskje vi ikke er helt der enda.

Sentimentet er igjen nå såpass negativt at vi fort kan se at det går utforbakke igjen både i dag og i morgen. På onsdag formiddag, før Fed's rentekutt, kan vi nok se et rally kortsiktig basert på forventninger om rentefest på børsen. Det varer til helga, og så er det rett nedover igjen, med mindre det kommer veldig oppløftende makronyheter som kan bidra til å løfte stemningen.

Markedet unnlot hele høsten 2007 å ta innover seg alle de negative meldingene som kom, spratt opp hver gang, og evnet til og med å sette ny all time high i mange markeder. Nå er det tid får å faktisk prise inn all dritten fra i fjor, og evt ny dritt som måtte komme.

Buckle down, it's gonna be a bumpy ride!

Hei og takk for alltid interessante kommentarer!

Men jeg synes du kan bli vel monoman i dine gjentagelser om "massenes visdom" og hvor overlegen den er i forhold til nobelprisvinnere i økonomi, sentralbanksjefer osv.
Det kan være riktig. Men det er også tunge eksempler på det motsatte.
For eksempel din egen kommentar fra 19.november som oser av skepsis mot Stiglitz:

"Tidligere nobelprisvinner i økonomi og sjeføkonom i Verdensbanken, Joseph Stiglitz, var fredag i forrige uke sistemann ute med en spådom om at det verste venter den amerikanske økonomien. (...) Stiglitz uttalte at han er «veldig pessimistisk» og at USA står overfor et «betydelig fall i veksten, kanskje en resesjon». Han konkretiserte spådommen ved å anslå resesjonsrisikoen til 50 prosent." Så skriver du:

"Slik jeg ser det, er aksjemarkedet ved en skillevei. Mens rentemarkedet har sendt toårsrenten i USA ned til 3,34 prosent - som grovt sett indikerer at aktørene i dette markedet tror sentralbankrenten vil ligge under 3,50 de neste to årene (altså trolig en resesjon, min kommentar) - er aksjemarkedet langt fra å prise inn et krisescenario. En rente på rundt 3,50 prosent i USA de neste to årene vil sannsynligvis ikke være forenlig med et sprekt eller normalt vekstscenario. Aksjemarkedet, som er så følsomt overfor veksttakten i økonomien, er allerede på defensiven, men det er ingen krisestemning å spore.

Her har vi altså titusener av aktører - og ingen krisestemning å spore.

Til Ernst: Det er helt riktig at en lavere USD kan tenkes å gjøre det enklere for amerikanske bedrifter å eksportere og dermed bedre landets handelsbalanse. Den svake dollaren har imidlertid også bidratt til at USA fremstår som en mindre viktig (men fortsatt verdens klart viktigste) økonomisk(e) stormakt. Om denne utviklingen i relativ økonomisk styrke skyldes svak dollar per se, eller om svak dollar bare er et symptom, ja det får diskuteres når man er i det filosofiske hjørnet ;-)

Til Øyvind Lind: Takk for godt innlegg. Det er spesielt hyggelig at ting jeg skrev i november trekkes frem i igjen. Jeg er enig i at det kan virke som om det var en såkalt dekopling mellom rente- og aksjemarkedet inntil januar i år. Rentemarkedet priset inn et stadig mer pessimistisk vekstscenario, mens aksjer satte i gang et desemberrally. Her kan det åpenbart virke som om titusener av aktører i aksjemarkedet tok feil. Merk imidlertid at toppen i aksjemarkedet kom i midten av oktober (kanskje i juli for enkelte indekser). I ettertid kan det derfor virke som om selv aksjer ga et klart signal om at vekstsignalene toppet ut lenge før nyttår. Fordi forskjellige markeder og indikatorer kan gi ulike signaler, synes jeg det er en god idé å se på et tverrsnitt av indikatorer og dra ut essensen av det hele (kompositt-tankegangen). Jeg brukte mye tid i høst på rentemarkedets pessimistiske vekstscenario og rentemarkedet ser da også ut til å ha fått rett m.h.t. både vekst og Feds politikk. Når det gjelder tidsbruken på det noe svulstige begrepet "massenes visdom", skal jeg ha det i bakhodet ved senere kommentarer. Likevel synes jeg nettopp "massenes visdom", slik det kommer til uttrykk i et marked, er én av hovedgevinstene ved å ha et marked. Beslutningstakere som legger eget hovmod til side og tar inn over seg signalene fra et marked (som f.eks. vekstsignalene i 2008), blir bedre beslutningstakere - tror nå jeg. Et markedet gir - når man lærer å lese det - kjapp og objektiv informasjon om komplekse problemstillinger. For å sette det på spissen: Hvorfor skal man f.eks. høre på/lese valgkampeksperters vurderinger av presidentvalget i USA når man har valgkampkontrakter som enkelt og greit, minutt for minutt, sier deg noe om kandidatenes utsikter etter siste primærvalg? Når det er sagt, så bruker jeg også mye tid på sentiment, som er et verktøy for å vurdere når massenes visdom opphører og blir til massenes enfold. Jeg kommer nok til å fortsette å skrive om "massenes visdom", men ser helt klart at jeg kan forsøke å variere presentasjonen av temaet mer enn jeg har gjort. Takk igjen for god tilbakemelding!

For oss som kjøper møkk (valueorienterte), trenger vi ikke å tenke så mye på hvor børsen står i morgen. 10 % avkastning - det kan du få i utbytte det (eksempelvis: TeliaSonera - som knapt har falt under børsuroen).

Når etterspørselen til dollar stadig reduseres, rente nedsettelse og injeksjon av kapital så går bare dollaren en vei.
Når USA har gjort seg så upopulære i verden så må de regne med at land i stor grad går over til annen valuta, fordi de vet at de ikkje lengre er så avhengige av USA. I tillegg til at land ikkje vil sjå reservene sine gå opp i røyk.
eg tror vi ser dollaren gjennom gulvet, og at USA kommer til og bli gjeldsslaver.

USA er ned 5% i januar, lite i forhold til alt oppstyret.