Reddet av pessimismen
Den økonomiske nedturen i USA er et faktum. Forhåpninger om en kortvarig resesjon er med på å dra aksjemarkedet opp.
Aksjemarkedet har lagt bak seg en hyggelig uke. Nå som selv sentralbanken i USA vedgår at en resesjon er sannsynlig, er det ikke unaturlig at mange investorer forsøker å tenke kontrært og spekulerer i når vekstbunnen inntreffer. Etter siste ukes markedsreaksjon å dømme, virker det som om mange ser for seg en ny giv i amerikansk økonomi i løpet av et halvt års tid.
Korte og mellomlange drivere
Jeg har tidligere pekt på at stemningen i aksjemarkedet har vært preget av utbredt pessimisme. «Likevel sier sentimentet oss at en opptur på kort sikt må tas høyde for gitt den ekstreme pessimismen i aksjemarkedet», skrev jeg for to uker siden. Indikatoren jeg refererte til, viser oss at ekstrem aksjepessimisme gjør avkastningsutsiktene bedre, mens overoptimisme betyr dårligere utsikter til avkastning. Aksjemarkedet er slett ingen mekanisme som gir investor en jevn avkastning. Tar du bort de 100 beste børsdagene i USA siden 1900 - som utgjør 0,3 prosent av hele perioden - faller historisk snittavkastning fra 10,1 prosent til 4,2 prosent. Avkastning og tap kommer i rykk og napp, og sentimentet jeg viser til, har vist seg å være en god indikator for å vurdere utsiktene på kort sikt. Fordi sentimentet nettopp har vært på sitt mest pessimistiske siden 2002 og 2003, er det naturlig at markedet forsøker å leke med kontrære idéer. Sentimentet er imidlertid en kortsiktig markedsdriver og betyr mest på to til fem måneders sikt. Det er mye som tyder på at de siste dagenes børsopptur er godt hjulpet av den utbredte pessimismen, gjenspeilet i ulike sentimentindikatorer.
Til syvende og siste er det som regel den økonomiske veksten som betyr mest. Skiftene i økonomiens veksttakt kommer sjeldnere enn stemningsskiftene. Derfor er økonomien en markedsdriver som betyr mest på mellomlang sikt. Fredag i forrige uke minte arbeidsmarkedet i USA oss om at økonomien er i en resesjon og Economic Cycle Research Institutes (ECRI) ukentlig oppdaterte ledende indikator falt til et bunnivå. ECRI konkluderer derfor med at et positivt vekstomslag ikke er i sikte. Historisk har aksjemarkedet nesten alltid begynt en opptur på minst ett års varighet når veksten i økonomien har bunnet ut i USA. Derfor er det viktig å holde øye med signaler om et slikt positivt taktskifte. Inntil videre ser det ut til at nedturen i USA vil vare en stund og at det nå i første rekke er sentimentet som driver aksjemarkedet. Når børsstemningen blir mer normal, skal det bli spennende å se hvordan de økonomiske signalene utspiller seg.
Resultatsesongen nærmer seg
Førstekvartalsrapportene begynner snart å strømme inn. Jeg tror de faktiske kvartalsrapportene vil få mindre betydning enn den guidingen som ledsager kvartalstallene. Ser vi på amerikanske selskapers guiding i løpet av de siste tre månedene (se grafen nedenfor), er dette nok en indikasjon på at også amerikanske selskaper er rammet av resesjonen. 
Hvis børsoptimistene skal få rett i at siste dagers børsopptur er liv laga, bør guidingen blant amerikanske selskaper snart ta seg klart opp.
Hvordan ser det ut hvis du også tar bort de 100 dårligste dagene?
Til Erik: Da blir avkastningen i snitt 16,3 prosent.
I 1998 falt børsen med 50 prosent fra begynnelsen av juni til slutten av august.Deretter steg børsen slik at fallet ble ca. åttte prosent for året. Som man husker gikk Russland "konk" Asiakrisen var et faktum,med full stopp i Thailand og flere andre land der nede. Mexico og Argentina og delvis Brasil hadde store problemer.
Idag fosser disse landa frem.Drahjelpen som var ikkeeksisterende fra Brixlandene i 98 er nå stor.Samtlige sentralbanker samt verdensbanken og pengefondet er på alerten.Slik at dette vil gå over i historien som en korreksjon i et bullmarked som startet i 1983
En korreksjon? Markedet i USA har enda ikkje tatt hoyde for forventa redusert avkastning som folge av resesjonen som saa vidt har begynt. Hvis markedet tar hoyde for den saa skal det (USA) ned i vaerste fall 40-50%. Det er en del optimister som brenner fingrene dei neste par aarene.
Sjekk ut denne artikkelen:
Asleep at the wheel, or,
How I learned to stop worrying
and love the bomb
By James Montier
Tar du bort de 100 største oppoverbakkene i Norge ligger egentlig jotunheimen under havnivå.
Med forbehold om at jeg tar feil, virker det litt snålt å ta bort noen store oppturer og så vise til snittet. Hva da med korreksjonene som ofte kommer etter en opptur, blir de regnet som reelle nedturer?
Jeg kjøper at oppturer ofte kommer i rykk og napp, det ligger i børsens natur, siden alle vil være med tidlig når de ser at det tar av, og så håper man det holder seg oppe. Men jeg kjøper ikke helt eksempelet med avkastning.
Hva som skjer en dag på børsen må sees i forhold til det generelle nivået i forhold til de generelle utsiktene. Hadde vi ikke hatt rykk og napp hadde vi hatt samme stigning over en lengre periode.
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5788643
