- Det snur snart
Rentemarkedet i USA forsøker å fortelle oss at risikoen for rentehevinger i USA er økende. Skal vi tro markedet, har vi gått fra kredittkrise til en ny vekstgiv med tilhørende rentehevinger på bare halvannen måned.
Ifølge det såkalte Fed Funds-markedet, hvor man kan gjøre veddemål på fremtidig amerikansk sentralbankpolitikk, vil det fra oktober av være langt større sannsynlighet for rentehevinger enn -kutt. På rentemøtet den 29. oktober antar markedet at sannsynligheten er omtrent 30 prosent for heving i forbindelse med dette møtet. Måneden etter, på rentemøtet den 16. desember, har denne sannsynligheten steget til 40 prosent, ifølge aktørene i rentemarkedet. Med andre ord er det tydelig at en stor del av kapitalmarkedet begynner å se for seg en bunn i veksten i USA i løpet av andre halvår. Det er for øvrig i tråd med de scenariene jeg har trukket opp tidligere, både her og i DN den 2. januar.
Økonomene følger etter
Grafen nedenfor viser resesjonssannsynligheten i USA slik den oppfattes av sjeføkonomene i USA. Den siste spørreundersøkelsen, som er fra forrige uke, viser at økonomer stort sett oppfatter risikoen for en resesjon i USA i 2008 som mindre i dag enn i april.
Hva det er som har fått økonomene til å snu så klart, vet jeg ikke all den tid det er lite som har endret seg markant siden forrige måned. Skal vi anta at også sjeføkonomene sjeler til kursbevegelsene i markedet, slik jeg viste i forrige uke at aksjeanalytikerne gjør når det anbefaler aksjer?
- Sell in May
Siden 1950 har all aksjeakvastning kommet i sjumånedersperioden fra oktober til april. 100 kroner investert i S&P 500-indeksen fra mai til og med september har bare steget til 127 kroner fra 1950 til 2007. De samme 100 kronene har derimot blitt til 6406 kroner dersom man var investert i den andre halvdelen av året. Slike sesongeffekter blir ofte nevnt, men det er ikke så mange som gjør et forsøk på å forklare dem ordentlig.
Grafen ovenfor viser andelen positive makrooverraskelser i USA gjennom året. Grafen er basert på makrotall og -estimater siden fra 1997 til 2007. I snitt har det siden 1997 vært 48,2 prosent positive makrooverraskelser i USA (resten har vært skuffelser og noen få har kommet inn akkurat som ventet). Fordi sjeføkonomer (og andre analytikere) i praksis bruker siste observasjon som estimat på fremtiden, vil grafen ovenfor gi en god pekepinn på temperaturen i økonomien i løpet av året. Sånn sett ser vi at temperaturen i økonomien faller under normalen fra april-mai av, mens den skyter opp voldsomt mot slutten av året. Minner ikke dette om sesongsvingningene fra aksjemarkedet, hvor de dårlige nyhetene er ute av sekken i oktober?
Selskaper kommer med offisiell guidance når de ser at analytikerestimatene ikke samsvarer med de reelle utsiktene for selskapets omsetning og resultat. Grafen nedenfor viser utviklingen i guidance fra amerikanske selskaper, både hittil i år og i forhold til det vanlige intraårmønstret. En rekke indikatorer bør nemlig vurderes i forhold til sesongsvingninger, og guidance fra selskapene følger ofte et slike sesongmønster. Når linjene i grafen stiger, bedres guidance fra amerikanske selskaper. Når linjene faller, forteller selskapene oss at fremtidsutsiktene har forverret seg i forhold til forventningene.
Vi ser at guidance hittil i år har fulgt sesongmønstret temmelig bra. Nå øker imidlertid risikoen for at guidance vil svekkes i månedene fremover. Bunnen skal ifølge sesongmønstret komme en gang i midten av oktober. Topp i mai og bunn i oktober høres velkjent ut, ikke sant?
Spennende måneder foran oss
Vi ser altså at rentemarkedet, som var tidlig ute med å spå nedturen i amerikansk økonomi, er i ferd med å bli mer optimistisk til fremtiden. Og sjeføkonomene snur kappen etter vinden, som er i tråd med menneskelig natur. Dette scenariet, med bedring i amerikansk økonomi, var så enkelt å se for seg at man allerede i fjor kunne sette seg ned og snekre det sammen. Til syvende og sist er det imidlertid ledende indikatorer som gir oss den mest objektive tilbakemeldingen på tilstanden i amerikansk og global økonomi. Disse indikatorene har ennå ikke snudd opp igjen på et overbevisende vis etter at de langt ledende økonomiske indikatorene fra USA snudde ned i fjor sommer. Derfor blir den siste markedsoppgangen lettere å tilskrive det ekstremt lave sentimentet fra februar-mars, som la veien åpen for en rekyl som stadig flere tolker som betydelig bedre økonomiske utsikter.
Vi står nå foran den tyngste delen av børsåret og temperaturen i økonomien pleier å falle på denne tiden. Derfor kan vi gå en spennende sommer og høst i møte når aksjemarkedet skal kjempe mot en amerikansk økonomi som med mye større sannsynlighet enn folk tror er inne i en resesjon.
Hei Trym - det er jo så mange økonomiske indikatorer i USA, og vi kan veie betydningen av de enkelte for å se summen av det hele.
Men jeg lurer på en ting.
Er det denne gangen viktigere enn ellers å se på prisutviklingen på boligene siden boligmarkedet/kredittmarkedet har vært driveren bak nedgangen?
Spurt mer vulgært; får vi et bullmarked over en viss tid mens boligprisene fortsetter å falle i USA?
Til Øyvind Lind: Man bør ikke forelske seg i én komponent av økonomien, selv om denne ene komponenten får (den tvilsomme) æren av å ha dratt økonomien inn i en resesjon. Årsaken er at det er BREDDEN i en
nedtur som avgjør om nedturen blir alvorlig eller ei. Nedturen i boligmarkedet har vart lenge, men det var først i februar eller så at det ifølge ECRI ble klart at USA er inne i en resesjon. Med andre ord: Bruk brede indekser (som de ledende økonomiske indikatorene) for å avgjøre tilstanden og sårbarheten i en økonomi og ikke forelsk deg i én komponent av økonomien. Når det gjelder utsiktene for boligmarkedet i USA, er ECRIs U.S. Leading Home Price Index fortsatt svak og en snarlig opptur er derfor ikke i sikte. ECRIs Long Leading Index er heller ikke spesielt oppmuntrende. På 1980- og 1990-tallet var dette oppskriften på gode aksjemarkeder; en buy-on-the-dips-mentalitet som etter min oppfatning forklarer hvorfor en aksjeboble fikk bygd seg opp. Nå kan det virke som om markedet håper på en gjentakelse av boble(mentaliteten) på 1980- og 1990-tallet og USAs nye sentralbanksjef virker ivrig etter å gå Alan Greenspan en høy gang i å redde markedet fra (nødvendige) korreksjoner. Med andre ord kan man fort få et stigende aksjemarked og fall i økonomisk vekst og et fortsatt svakt boligmarked, men dette er altså ikke slik markedene vil oppføre seg dersom de mister troen på Bernanke-putten.
http://blogsoft.no/trackback/ping/5860697
