Historisk oljeoptimisme
Optimismen i oljemarkedet har ikke vært høyere på 25 år. Dermed begynner nedsiden å bli stor dersom alle optimistene må snu.
Det er smart å gå med massene inntil folk slutter å tenke og bruker andres atferd som veiviser for egne valg; da har mangfoldets sammenbrudd tatt over for massenes visdom. Nå er optimismen i oljemarkedet på et historisk høyt nivå. Data som strekker seg 25 år tilbake i tid, indikerer at aktørene i oljemarkedet aldri har hatt en så sterk tro på oljeprisen som nå. Dette er kanskje signalet om at folk har sluttet å tenke selv når det gjelder oljeprisen; de bruker gårsdagens oljeprisoppgang som beste indikasjon på fremtidig retning. Vi skal se at dette kan være oppskriften på trøbbel, i alle fall på kort sikt.
Gapet som ikke lukkes
Jeg har tidligere vist til prisutviklingen i børsnoterte i forhold til ikke-noterte industriråvarer. Den viktigste forskjellen mellom de to kategoriene av industriråvarer er at den ene kategorien er børsnotert og dermed sårbar for spekulativ fondsflyt, mens den andre er gjenstand for normale forretningsmessige vurderinger.
Grafen ovenfor viser utviklingen i de to kategoriene av industriråvarer. De to linjene i grafen går samme vei, men de børsnoterte har hatt en helt annen stigningstakt siden 2004. Dette er et poeng som enten ikke er sett av mange kommentatorer, eller så er det neglisjert for å få tidligere standpunkt til å ikke se feilaktige ut.
Sant nok har enkelte analytikere, blant annet i Deutsche Bank, gjort en liknende analyse av børsnoterte og ikke-noterte metaller. Ifølge Deutsche Bank har ikke-noterte metaller steget mer enn noterte. Problemet med Deutsche-analysen er at den tar for seg én del av råvarebildet, nemlig metaller. Grafen ovenfor tar for seg et mer omfattende bilde, og råvarene som inngår i analysen er nøye utvalgt av Economic Cycle Research Institute (ECRI) med tanke på å få et bredest og sannest mulig bilde av den sykliske utviklingen i industrien. ECRIs seleksjon ble gjort lenge før siste års råvaresyklus.
Andre, deriblant magasinet The Economist, er av den oppfatningen at spekulativ fondsflyt ikke kan dra børsnoterte råvarer - som olje - opp til et høyere nivå enn naturlig tilbud og etterspørsel tilsier; i så fall må det være noen som hamstrer olje, for olje som handles i futuresmarkedet må jo få en avsetning i fysisk levering - sies det. Dette er en så naiv virkelighetsbeskrivelse at man ikke skulle tro den kommer fra blant annet The Economist. Er det virkelig slik at spotprisene i råvaremarkedet ikke kan styres av spekulativ fondsflyt bare fordi omsatte futures til syvende og siste må omsettes i fysisk levering? Argumentet har noe for seg, men å utelukke at nye penger (vi er vitne til tidenes endring på etterspørselssiden fordi råvarer de siste årene har fått status som en egen aktivaklasse i mange miljøer) inn i råvarer kan dra hele priskurven fra spotlevering til femårsfutures oppover, blir for enkelt.
De mer analytisk anlagte viser til at råvarer følger den positive veksten oppover. Disse markedsaktørene er fornøyd så lenge de ser at korrelasjonskoeffisientene for henholdsvis vekst og råvarer viser samme fortegn. Man har alltid hatt problemer med å angi hvor mye kursutslag man skal få for én enhets økning i for eksempel veksten, og da sier man seg fornøyd nok med å se at koeffisientene har samme fortegn. Problemet denne gangen er at det har oppstått et historisk gap mellom børsnoterte og ikke-noterte råvarer. Dette gapet kan skyldes tilfeldigheter, men jeg har ikke sett at så mange bryr seg med det. Personlig holder jeg en knapp på at spekulativ fondsflyt har betydning for råvarepriser og at gapet i grafen ovenfor øker risikoen i råvareeksponerte investeringer.
Stemningen er på all-time-high
Det nevnte gapet mellom børsnoterte og ikke-noterte råvarer er på alle-tiders-høy samtidig som stemningen i oljemarkedet aldri har vært høyere.
Grafen ovenfor viser stemningen blant tre rådgivningstjenester, som reflekterer sentimentet blant tradere og investorer i energimarkedet. Når sentimentet er over null, er stemningen positiv og omvendt. For å få et enklere overblikk over sentimentet over en såpass lang periode som 25 år, er dataene fremstilt som et tre måneders glidende snitt. Vi ser at stemningen aldri har vært høyere i oljemarkedet.
Grafen nedenfor viser samme data, men her er de rå, mer volatile dataene fremstilt i samme graf som de glattede dataene, og grafen strekker seg over bare ti år. Vi ser at det korte sentimentet, slik det fremkommer av rådataene, aldri har vært høyere. Med andre ord er både kort- og mellomlangsiktig sentiment på alle-tiders-høy.
Uheldigvis for de fleste følger ikke markedsutviklingen en tilfeldig utvikling. Det er ikke hipp som happ når du investerer pengene dine i olje - eller andre aktiva. Helst burde du ha kjøpt akkurat når stemningen er på bunn og solgt når sentimentet er på topp. Dette er enklere sagt enn gjort, for det er ikke enkelt å forutsi når sentimentet snur - og i tillegg er ikke vi mennesker skrudd sammen slik at vi liker å gå mot flertallet.
De ovenfor illustrerte alle-tiders-høy-noteringene for sentimentet kan imidlertid ikke leses som noe annet enn en indikasjon om at mange oljeoptimister må snu i døren dersom det mot alles formodning skulle dukke opp negative nyheter.
Et klassisk salgssignal
Onsdag 18. juni skrev jeg en kommentar i DN hvor jeg viste til sentimentet i aksjemarkedet, slik det reflekteres gjennom DnB NOR Stemningsbarometer. I snitt og over tid kunne det vises at jo høyere sentiment, desto lavere fremtidig avkastning; en investor som handlet blindt ut fra en motstrøms holdning til henholdsvis positivt (da var han long i aksjer) og negativt sentiment (da var han bare investert i rentemarkedet), endte i perioden fra 1997 til 2008 opp med en avkastning som var omtrent den samme som en ren aksjeinvestering, men med en langt lavere svingning i porteføljens verdi (han var under halvparten av tiden eksponert mot aksjemarkedet). Dette stemningsbarometret var hovedgrunnen til at jeg den 25. mai skrev i denne spalten at «den siste oppturen i aksjemarkedet lever farligere enn på to måneder».
Hvordan er forholdet mellom det spesifikke energisentiment og avkastning i oljemarkedet?
Først er det på sin plass å nevnte at det er vanskeligere å få tilgang til et bredt målegrunnlag for stemningen i oljemarkedet. Jo snevrere målegrunnlaget for sentimentet er, desto større blir feilkildene. Derfor legger jeg ikke like stor vekt på det illustrerte energisentimentet som DnB NOR Stemningsbarometer for aksjer, men jeg synes det likevel blir galt å ignorere den klare meldingen fra energisentimentet.
Grafen ovenfor viser utviklingen i spot oljepris - vist som annualisert prisendring basert på prisutviklingen 40 dager etter at sentimentet (representert ved rådataene, ikke de glattede) har vært i intervallene på x-aksen. Oljeprisen har siden 1983 ikke vist særlig sensitivitet i forhold til sentimentet inntil stemningen har blitt mer enn ett standardavvik på den optimistiske siden. Når sentimentet har blitt klart mer enn ett standardavvik mer positivt enn snittstemningen, har oljeprisen ofte reversert i neste periode.
Ut fra sentimentet alene - som på dynamisk vis fanger opp mer kursrelevant informasjon enn de fleste av oss klarer å komme over - er oljeprisen i dag en kortsiktig shortkandidat.
Vet ikke hva som er din økonomibakgrunn Risken, men det er negativt for alle med nedgang i utvinnbar olje.
Jeg liker dine innlegg og lærer noe nytt hver gang jeg leser dette.
Jeg satt ikke i aksjer i januar og er glad for det nå, men det svinger jammen meg ennå selv om bunnene blir høyere.
Så hva vil resten av sommeren bringe?
Du fikk rett om at oppturen levde farlig, det smalt bra igjen og det blir ikke siste smell.
nå tester DOW det tekniske og raser den under 11500 så tar jeg
ferie?
Hva med olja, du mener den skal ned, det er jeg i tvil om man får se. Det sitter så sterke krefter og spekulerer i dette og jeg tror de klarer å holde den høy over tid. At Oslo mister pusten forstår jeg ikke?
Det er gullalder i oslo og ingen tør å følge opp.At Statoil ikke klarer ATH med slike priser, er merkelig.men det murrer skikkelig og jeg snakket akkurat med en Amerikaner som skal bo her i ett år. Han sa klart at "bad news" vil det komme mye av fra USA.han mener det bare så vidt har begynt.
han har solgt unna, leid bort huset og satser i Norge frem til ting har roet seg.
Får han rett, og olja stiger videre så kan man like godt kjøpe BEAR fond og sitte long.
Da blir det resesjon både her og der.
tvi tvi Trym.
Til Tore Halvorsen: Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Det morsomste ved å skrive denne bloggen er når folk føler de lærer noe. Derfor vektlegger jeg betydningen av prosess i stedet for "fasitsvar". Hvis folk ser byggestenene for hvordan man kan bygge opp et markedssyn, i stedet for å bare lese konklusjonen, er man kommet et langt stykke på vei. Derfor vil jeg ikke gi noen klare spådommer utover de jeg kommer med i bloggen. De er i første rekke ment som krydder for å illustrere hvordan en markedsanalyse munnner ut i en konklusjon. En spådom er bare en spådom (sannsigere finnes ikke!) og i markedet gjelder det ikke bare å få rett, men å få nok betalt for å få rett. Man kan enkelt konstruere handelsstrategier som får rett i 19 av 20 år - og genererer god avkastning i mellomtiden - for så å gå helt i veggen en gang i mellom. Å bli i stand til å gjøre sine egne vurderinger er en lang og strevsom (smertefull!) prosess. På veien anbefales at man bruker tid på å studere i alle fall et lite utvalg av litteratur. Jeg nevnte to slike bøker før jul som en mulig "julegave til deg selv". Anbefalingen av disse bøkene står fortsatt ved lag. Se linken:
riksen.nettblogg.no/1198014130_julegaver_til_deg_sel.html
Hei igjen. satt og leste litt på en side jeg har lagret. du tipser om gode bøker og takk for det. de skal sjekkes ut.Så nå tenkte jeg du skulle få ett tips av meg om en kar som er rå til å forutse aksjemarkeder verden rundt.
I januar sa han at DOW skulle ned til 11500 iløpet av året. Ikveld fikk han rett.
tenk å advare oss ett halvt år iforveien? mannen treffer stort sett hele tiden , det vil du se på historikken.
www.asiawind.com/pub/hksr/mark/mark51.shtml
mannen heter Kai Keung Mark. ..professor..
Til uka skal jeg kjøpe BULL-fond,nå er det tid for en rekyl snart.
sitter klar og venter på 450 i Oslo.
The Economists konklusjon
Riksen harselerer med The Economist fordi bladet mener at spekulantene ikke kan påvirke spotprisene på råvarer uten at dette ledsages av lagerøkninger.
På meg virker The Economists konklusjon svært rimelig. Spekulantene er alltid både på kjøper og selgersiden. Jeg tror man kan tenke seg spekulantene som en aktør som enten selger eller kjøper i et marked der jeg tenker meg at salg eller kjøp er nettotransaksjonen. Hvis denne aktøren gikk inn og kjøpte råolje i løsmarkedet vil vedkommende enten måtte selge like etter eller bygge opp et lager av råvaren. Det er åpenbart at kjøp etterfulgt av salg påvirker svingningene i oljeprisen, men ikke det gjennomsnittlige nivået.
For at aktøren Spekulant skal kunne utøve innflytelse på prisnivået må han dermed sitte med oljen han kjøper. Dersom det er Spekulant som har ansvaret for å ha drevet prisen på olje opp over tid, vil han etter hvert ha fått et enormt lager. Men offisiell statistikk støter ikke denne hypotesen.
En forutsetning for at oppbygging av spekulative lagre skal lønne seg må være at fremtidsprisen på olje er høyere enn summen av løspris pluss renter og andre lagerkostnader. Det er kun de korte oljekontraktene som i øyeblikket har så høye priser. Men disse innløses jo snart, så deres effekt på prisdannelsen må være av midlertidig karakter. Det virker derfor urimelig å hevde at disse transaksjonene skal kunne forklare den lange voksende trenden vi har sett i oljeprisen.
Diagrammet som viser prisutviklingen på børsnoterte og ikke børsnoterte råvarer taler isolert sett for at vi ser en spekulativ boble. Jeg kjenner ikke sammensetningen av de aktuelle råvarekurvene, men jeg vil tro at den meget sterke prisutviklingen på råolje som er verdens største råvare, og dermed kanskje veier tungt i indeksen for de noterte råvarene, kan forklare gapet mellom grafene. Et annet forhold er at råvarer som er av stor økonomisk betydning vel alle er børsnotert. Skal man trekke noen konklusjon her må med andre ord kurvenes sammensetning granskes nøye.
http://blogsoft.no/trackback/ping/5958766
