I kjøpsstemning?
Kredittkrisen vil ikke slippe taket og nå snakkes det stadig mer om stagflasjon. Det høres ut som et typisk kjøpssignal, ikke sant?
Media har nok av negative nyheter å ta fatt i. Overskriftene forteller oss at amerikanske aksjer opplever sin verste juni måned siden depresjonen. Og finansanalytikerne som de siste månedene fortalte oss at det så smått begynte å se lysere ut, snur i døren; Goldman Sachs reverserte i forrige uke sin anbefaling fra den 5. mai om å kjøpe amerikanske finans- og konsumaksjer. Hva skal man tro oppi alt dette?
Støy, støy, støy
Du kan med fordel anta at anbefalinger fra aksjeanalytikere, -strateger og sjeføkonomer er støy. Den eneste måten å dra informasjon ut av disse anbefalingene på, er å sette dem inn i et system - men de færreste gjør eller er i stand til det (krever erfaring og systemer). Å sluke slike anbefalinger er derfor oppskriften på forrvirring og dårlig avkastning i kapitalmarkedene; det er nok denne innsikten som gjør at bare fem prosent av porteføljeforvalterne i en undersøkelse utført av Thomson Reuters Extel nylig uttalte at aksjeanbefalinger har størst verdi for dem. Derimot svarte over 40 prosent at den viktigste jobben analytikerne kan gjøre for porteføljeforvalterne, er å åpne dørene inn til ledelsen i selskapene i form av selskapsbesøk. Fordi de fleste porteføljeforvaltere heller ikke går systematisk til verks når de personlig treffer selskaper, kan du anta at slike selskapsbesøk bare er et nytt ledd i kjeden av støy som til syvende og sist fører til at fondskunder oppnår middelmådig avkastning. Hvordan skal man unngå denne støyen?
Knep mot atferdsfellene
Det første man bør gjøre, er å i større grad bli klar over hvilke kognitive bias mennesker står overfor når de treffer beslutninger. Fordi denne listen over slike kognitive bias knapt nevnes med et ord i økonomistudiene, er det ikke til å undres over at de aller fleste i finansbransjen går i atferdsfellene gang på gang - og ender opp med å produsere støy i form av verdiløse analyser eller middelmådige forvaltningsresultater.
Når det gjelder aksjemarkedets gang, vet vi at aksjer er en god ledende indikator. Børsen går derfor samme vei som økonomien, men er litt tidligere ute (omtrent fem måneder) med å identifisere toppene og bunnene. I tillegg vet vi at ledende økonomiske indikatorer ikke er å regne som støy, men er den beste gjetning på hva som venter rundt hjørnet i form av økonomiske nyheter. Gå gjennom den nevnte listen over kognitive bias for å identifisere alle de fellene sjeføkonomer kan gå i når det gjelder analysen av de økonomiske utsiktene. Å sette sin lit til ledende økonomiske indikatorer virker for enkelt for de fleste, men det er et faktum at regler og system - som for øvrig er utviklet av mennesker gjennom mange år - fungerer bedre enn den menneskelige magefølelsen når de kognitive biasene står i kø. Ledende økonomiske indikatorer er derfor en måte å vurdere om trenden i aksjemarkedet er fundert på fundamentale forhold eller kortsiktige stemningssvingninger. Fordi ledende økonomiske indikatorer fortsatt peker i retning av en svak økonomisk utvikling - hvor en vekstbunn ennå ikke kan identifiseres - vet vi at uroen i aksjemarkedet er fundamentalt drevet. Basert på historiske paralleller - som ikke er annet enn et enkelt forsøk på å ikke gjenta de mest åpenbare feilene man har gjort historisk - faller markedsuroen inn i et mønster som tilsier at vi er i et bearmarked. I USA har slike bearmarkeder gjerne vart omtrent ett år basert på historikk siden 1900. I og med at dette bearmarkedet begynte i oktober 2007, er vi allerede på god vei inn i dette årtusenets andre bearmarked. Pessimistene gleder seg nok over at aksjer som regel faller litt mer (fem til ti prosent mer) enn de har gjort hittil i denne korreksjonen. Derfor har dette bearmarkedet litt mer å gå på både i tid og i dybde før vi har passert «normalen».
En mulighet på helt kort sikt
Å følge ledende indikatorer og kategorisere bearmarkeder er en start for å komme ut av støyen. Da har man i alle fall helt konkrete data å forholde seg til før man starter på den mer subjektive analysen, hvor erfaring og musikalitet i markedsspørsmål teller tyngst.
Selv om markedet gjerne følger vekstsyklusens tyngdelover, kan man få avvik på kort sikt som utfordrer den mer fundamentalt orienterte analysen; fra bunnen den 17. mars steg verdensindeksen nesten 15 prosent til toppen den 19. mai. Den 12. mai skrev jeg i denne spalten at «derfor blir den siste markedsoppgangen lettere å tilskrive det ekstremt lave sentimentet fra februar-mars, som la veien åpen for en rekyl som stadig flere tolker som betydelig bedre økonomiske utsikter. Vi står nå foran den tyngste delen av børsåret og temperaturen i økonomien pleier å falle på denne tiden. Derfor kan vi gå en spennende sommer og høst i møte når aksjemarkedet skal kjempe mot en amerikansk økonomi som med mye større sannsynlighet enn folk tror er inne i en resesjon».
Med andre ord har vi med en fallende økonomi å gjøre og et sesongmønster man over tid ikke er tjent med å utfordre. Hvordan har imidlertid stemningen utviklet seg siden februar-mars? Heldigvis har vi konkrete data å jobbe med også når det gjelder sentimentet; DnB NOR Stemningsbarometer er et slikt verktøy som i hovedsak er basert på spørreundersøkelser blant amerikanske investorer og finansrådgivere. Barometret er til tross for - eller nettopp på grunn av - at det er basert på amerikanske input en god veiviser også for globale aksjemarkeder på to til fem måneders sikt. Grafen ovenfor viser gjennomsnittlig avkastning i aksjemarkedet etter at barometret har vært innom ulike nivåer.
Dette barometret viste i forrige uke at sentimentet er mer enn to standardavvik under normalen, se grafen nedenfor. Når barometret oppdateres etter fredagens fall, vil vi se at sentimentet allerede har kommet seg ned på nivåene fra midten av mars. I bearmarkeder er det normalt med lavere bunner og topper i sentimentet, men hvor mange nyslåtte pessimister var det ikke som følte seg dumme i siste halvdel av mars og frem til midten av mai da markedet bare gikk én vei? Du var sikkert på ballen gjennom hele prosessen, men Goldman Sachs og de andre tok som sagt helt feil i spørsmålet om finansaksjene og markedet. 
Økonomien og sesongmønstret legger føringer for utviklingen gjennom sommeren og høsten. Når stemningen er så nedkjørt som nå, er det imidlertid bare de dummeste som legger på nye, kortsiktige shortposisjoner. DnB NOR Stemningsbarometer sier oss at det på helt kort sikt er på tide å komme i kjøpsstemning. Stemningsbaromtret har imidlertid tatt feil før og vil gjøre det igjen. Men i kampen mot støyen er det ingen tvil om hvor jeg mener den disiplinerte og metodiske investor bør ha fokus på kort sikt. Når alle har blitt pessimister, blir en kortsiktig rekyl mer sannsynlig.
Hei Trym, en god kommentar, og jeg er enig i at så dårlig som alt ser ut nå burde være tid for å kjøpe igjen.
Min kommentar går på noe annet: Du fortsetter å forsterke mytene om hvor kørka (vi) økonomer er, og viser en liste over kognitive bias som "knapt nevnes" i økonomistudiene. Nå vet ikke jeg hva NHH har på sine pensumlister, men på mitt økonomistudie gikk vi gjennom dette i tre fag: Organisasjonspsykologi, mikroøkonomi (kritikk av den rasjonelle nyttemaksimerer) og investment theory.
Vi siviløkonomer plages i tilstrekkelig grad av mytene om hvor snevre vi er om vi ikke skal få det av våre egne også.
Til JH: Hei, jeg gikk på NHH og opplevde der et voldsomt sprik mellom menneskers beskrevne atferd i de "myke" fagene som organisasjon og ledelse, markedsføring, strategi m.m. og menneskers antatte atferd i de "harde" fagene som samfunnsøkonomi og finans. Ok, man gjøres oppmerksom på en del mulige feilkilder i de harde modellene, men man lærer ikke at modellene kan være helt feil i utgangspunktet (små endringer i forutsetningene kan gi helt annerledes svar, og hva er da poenget med modeller bortsett fra at de representere trim for hjernen?). For å avgjøre om en utdannelse er tiltet i én retning (f.eks. klassisk, ortodoks økonomi og såkalt mmoderne finans) må man kanskje spørre seg hvilket inntrykk man sitter igjen med etter at hele utdannelsen er over - og diskuterer disse inntrykkene med tidligere studievenner. Mitt klare inntrykk fra NHH er at mange sitter igjen med troen på at bl.a. CAPM fungerer noenlunde tilfredsstillende (i realiteten gir høybetaaksjer lavere avkastning enn lavbetaaksjer...). Med andre ord mener jeg at mange sitter igjen med dogmatiske holdninger til hva som lønner seg i økonomien og i markedet, selv om hundre års empiri ikke støtter opp om dogmene. Økonomifaget er heldigvis i stadig utvikling og intet ville glede meg mer dersom spesielt atferdsfinans fikk en større plass på pensumlisten. På NHH er det bare én professor som har behavioural finance som definert område (ifølge skolens egne hjemmesider), og han er til gjengjeld ikke ansatt til daglig på Høyskolen i Sandviken.
Det har vært utrolig mange dårlige nyheter den siste tiden, derfor har jeg investert en del i dag.
Så får tiden vise...
All erfaring viser uansett at når optimismen sprer seg så er tiden for gode investeringer over.
jeg ga gass igår og kjøpte mye Bull kl. 16.15,-
fikk de for 145,- og følte at en bunn må være nær, er i pluss idag men olja går til værs og USA til bunns, så vi får se. men etter det Trym Riksen og Mark Hulbert sier, så er det når alt av Støy er negativt at markedene plutselig ser lyset.og da skal jeg være med.
Skulle olja falle så er Oslo ett utrygt sted å være men da blir det halleluja i resten av verden. Da må man inn i fond for utlandet.
følger med hver dag.er aldri lojal eller long og tar gevinst med en gang det snur.
meg om det..?
det som er rart er at folk synes det er greit å kjøpe når RSI er 80-90 mens de er livredde når RSI er under 30?det har jeg aldri forstått.
Ditt svar på JH sitt innlegg er utrolig interessant Trym! Fordi økonomi er et mer abstrakt fag enn f.eks. teknologi, kan lett feilkilder og feil tolkning og behandling av data fryktelig lett føre til at våre tyngste og mest avanserte modeller blir helt meningsløse. CAPM, som du nevner, er et godt eksempel, bare dette med å bruke beta som risikomål, når vi vet ingen kan spå svningningene i hovedindeksen som påvirkes av mer eller mindre global aktivitet, blir håpløst. (Jeg ville sagt en beta på 1 er det MEST risikable, da er aksjen HELT uforutsigbar og svninger med det mest utrygge og vanskeligste vi har: hele markedet. I alle fall for oss som opererer med kort tidshorisont). DCF-modellen kan lett også skape like mange feilsvar. Dette med å estimere, i sær i fremtiden, og sette det inn i flotte formler, kan bli, og BLIR ofte helt galt. I alle fall hvis det viser seg at formlene i seg selv ikke kan hjelpe oss noe, tross riktig inndata. Betyr dette at all økonomisk utdannelse og teori er bortkastet? Vi får håpe svaret er nei. Men jeg mener NTNU har det litt lettere enn NHH, fordi de kan stole på sine modeller. Matematikk og fysikk er litt tryggere enn økonomi og psykologi.
Håper du kan skrive mer om troverdigheten til økonomiske modeller og våre respektable øk. utdannelser(NHH i sær). Ingen har bedre grunnlag enn deg til å komme med konstruktiv kritikk til nettopp dette. Stå på!
Til Hans Martin Aannestad: Én av de første kommentarene jeg skrev i denne spalten, tok for seg nettopp kritikk av økonomifaget slik det ofte praktiseres. Ta en titt på denne linken:
riksen.nettblogg.no/120107102934_thoughtcrime_is_death.html
Hei Trym, interessant kommentar. Men jeg har et spm til deg:
Hvi det som du skriver i DN idag er slik at "ingen" forvaltere slår markedet over tid, er vel du også egentig overflødig? Indeksfond er jo da eneste fornuftige alternativ. Enkelte forvaltere slår da beviselig også markedet nok ganger med stor nok margin til at de med decent money management kan slå markedet over en viss tid. Men blir tidsperspektivet langt nok er man kjørt.
Ellers synes jeg det er interessant med behavioral finance, og som psykologiutdannet mener jeg det absolutt bør finnes
enkelte muligheter for å utnytte fenomener relatert til kognitive biases også i finans. Men akkurat det å utnytte konsensus er ikke så lett som du vil ha det til. Konsensus blant økonomer er også nødvendigvis konsensus i markedet når tall slippes. Slik sett er det allerede priset inn i stor grad.
Å lytte til konsensus blir derfor å lytte til hva markdet forteller deg. Hvilket bringer meg til neste poeng:
Slik sett kan man jo spørre seg om ikke en ren kvantitativ, teknisk tilnærming er et bedre alternativ enn å "utnytte" fundamentale forhold som allederede er delvis reflektert i markedet, og heller prøve å utnytte et velkjet psykologisk fenomen som de fleste likevel blir offer for i markedet, nemlig tendensen fra aktørene i et marked til å bli revet med i frykt eller grådighet.
Dette skaper muligheter for den displinerte trader med en kvantitativ- ofte trendbasert-modell. At dette er en vanskelig nisje er jeg klar over, men enkelte får jo dette til å fungere (Seykota, Eckhardt, Dennis m.fl), også over tid. (Jeg er også klar over at dette i mange tilfeller fører til heftige drawdowns i perioder hvor markedet ikke trender.)
Just my two cents.
PS: Trendstrategier og mekaniske systemer har historisk vært mer brukt i commodities trading(swom de nevnte navn er kjent for) enn aksjer; men det finnes omfattende
empiriske studier som støtter enkle, robuste trend strategier også i aksjemarkedet over tid, se feks
www.blackstarfunds.com/files/Does_trendfol...g_work_on_stocks.pdf
Til h: Du har et veldig godt poeng når du skriver at "er vel du også egentlig overflødig". Det jeg har brukt mye tid på, er å kartlegge hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Etter å ha lett etter den hellige gral i markedsspørsmål er jeg ikke kommet lengre enn at det viktigste for en investor er å unngå å gjøre feil. Å unngå å gjøre feil betyr at man holder seg til sin investeringsplan, år ut og år inn (det betyr at man bør ha en LANG tidshorisont). DnB NOR Stemningsbarometer er et verktøy jeg bruker for å illustrere hvordan sentimentet på kort sikt kan stjele fra deg den gode avkastningen på lang sikt. De aller fleste investorer oppnår en avkastning som er for dårlig i forhold til markedsavkastningen, nettopp fordi de ikke klarer å holde seg til en plan. Derfor går god rådgivning ut på å få investorer til å holde seg på den smale sti og unngå å gjøre feil. Jakten på den hellige gral, den gullkantede investering eller investeringsmetodikk er ofte veien til dårlig avkastning. Når det er sagt, kan neste steg for en mer sofistikert og erfaren investor være å forsøke å gjøre andres feil til egen gevinst.Slik blir f.eks. stemningsbarometret ikke bare en illustrasjon av fallgruvene i markedet, men et instrument til å handle aktivt i markedet - med en kvantitativ tilnærming. Ved å holde seg til verdiaksjer vil man også utnytte andres feil over tid; verdiaksjer har gitt bedre avkastning enn vekstaksjer i de aller fleste femårsperioden de siste 80 årene. Poenget mitt er at når man begynner å finne kildene til de vanligste feilene i markedet, kan man begynne å lage (kvantitative) strategier som utnytter
de vanlige feilene investorer gjør. Jeg mener IKKE at ingen kan slå markedet, men skal man slå markedet, må man naturligvis gå utradisjonelt til verks. Å lytte til sjeføkonomer, aksjeanalytikere eller aksjestrateger (uten å justere input fra den kanten på riktig vis) er derfor ikke å anbefale dersom man skal slå markedet. Det ble et langt svar, så jeg håper det ikke ble altfor ullent.
På ingen måte. Takk for svar, det var i tråd med mine egne tanker om å oppnå best mulig avkastning over tid; nemlig at disiplin og robust metodikk er overlegent holy grails og anbefalinger, tips m.m. Ellers synes håper jeg du vil fortsette å se på ting som sesongvariasjoner i økonomiske sykler og diverse markeder, det er av interesse for meg og mange andre som kanksje ønsker å inkludere dette i en kvantitativ strategi.
Utfordringen for en slik strategi er etter min mening ofte i første omgang å implementere slike fenomener (som er visuelt åpenbare men kanskje kompliserte å definere matematisk i en modell) før testing i noen grad eventuelt er mulig. Synes derfor artikler om observerbare fenomener som ikke er bredt utnyttet i markedet er interessant.
mvh H
http://blogsoft.no/trackback/ping/5978541
