Trym Riksen

Det tapte tiår

Aksjer lønner seg over tid, heter det. Vi skal se at det er ingen regel uten unntak.

 

Det er velkjent at aksjer historisk har gitt høy avkastning. Siste tiårsperiode er imidlertid en påminnelse om at ingenting kan garanteres i kapitalmarkedene. En aksjeportefølje som er diversifisert etter alle kunstens regler, har gitt nær nullavkastning de siste ti årene.

MSCI World Total Return i null

Det er verdensindeksen MSCI World Total Return som etter de siste månedenes korreksjoner har falt til 1998-nivåer. Total Return betyr at indeksen inneholder utbytteavkastning, som har ligget på et par prosent årlig det siste tiåret. Indeksen inneholder imidlertid ikke forvaltningskostnader, og selv i et passivt forvaltet MSCI World-fond ville disse kostnadene ha oversteget fem prosent i løpet av tiårsperioden.

 

Grafen ovenfor viser MSCI World-indeksen siden 1971. For tiden inngår 23 land i denne indeksen, deriblant Norge. Fordi aksjene i indeksen får en vekt som avhenger av markedsverdiene til enhver tid, er det klart at norske aksjer utgjør en relativt liten del av indeksen, mens for eksempel amerikanske aksjer veier tyngre.

Den hvite linjen er utviklingen i MSCI World i dollar, mens den røde linjen er samme indeks målt i kroner. Indeksene startet i 1971 på 100 poeng og står i dag i henholdsvis 4325 og 2975 poeng. Fordi det er kroneverdien de fleste norske investorer er opptatt av, er det den røde linjen som er mest interessant for mange her hjemme. Den hvite linjen klatret i 2006 til nye toppnoteringer, men det var målt i stadig svakere amerikanske dollar. I norske kroner, som er blant verdens sterkeste valutaer siden 1998, er bildet annerledes. For norske investorer har utenlandske fondsplasseringer aldri steget til en ny toppnotering og tiårsavkastningen er i praksis negativ for mange.

 

Det beste råd slo feil

Det første rådet man gjerne får hos en investeringsrådgiver, er at man bør diversifisere aksjeplasseringene, det vil si spre investeringene sine på tvers av land og regioner. Hensikten med dette rådet er å øke sannsynligheten for å realisere risikopremien i aksjemarkedet, det vil si å få meravkastning i forhold til sikre renteplasseringer. De siste ti årene viser oss at selv de mest fornuftige råd, basert på historiske erfaringer, ikke er noen oppskrift på suksess. De siste ti årene har på mange vis overbevist nordmenn om at det smarteste man kunne ha gjort, er å plassere alle pengene i hjemmemarkedet.

 

Dyr fremtidsoptimisme

Det siste tiåret har vært sjeldent lærerikt. Mot slutten av 1990-tallet fikk det globale aksjemarkedet en prising vi aldri har vært vitne til. Prising av aksjer er sjelden et godt verktøy for å time markedet på kort eller mellomlang sikt, men på lengre sikt begynner prisingen å virke som en tyngdekraft. Den hårreisende prisingen av verdens aksjemarkeder i årene frem mot år 2000 er én av hovedårsakene til at MSCI World har gitt nullavkastning for norske investorer i løpet av det siste tiåret. Den andre hovedårsaken er dollaren, som er nesten halvert i forhold til kroner siden november 2000. 2000 var på mange måter et historisk høydepunkt for USA og dollaren. Troen på ny teknologi og USAs rolle i Den nye økonomien var nesten like sterk som dagens tro på vekstmarkedene. Ny teknologi har utvilsomt forandret verden og ikke minst hjulpet vekstmarkedene frem dit hvor de er i dag. Det var ikke signalet om at ny teknologi vil endre verden som var feil; det var prisingen av fremtidsutsiktene som var for optimistiske.

Siden 2000 har det meste gått feil for USA i børsmålestokk. For åtte år siden utgjorde USAs aksjemarkeder mer enn 50 prosent av alle verdens børsverdier. Tidligere i år falt denne andelen ned til 26 prosent. Dette illustrerer markedets evne til å blåse seg opp og deretter la pendelen svinge den andre veien.

Nå som Norge har hatt sine år i solen med skyhøy oljepris og en sterk krone, er det fristende å tro at vi vil oppleve mer av det samme. Jeg tror imidlertid at lærdommen fra USA er verdt å ta med seg for norske investorer. I investeringssammenheng er det farlig å stirre seg blind på den nære historikken og ikke åpne øynene for at fremtiden vil fortone seg annerledes når det gjelder hvilke markeder som er mest interessante. Det er mye som taler for at norske aksjer fortsatt skal gi god avkastning, men ti år med lav avkastning i de internasjonale aksjemarkedene bidrar til at utsiktene for de neste ti årene i de globale aksjemarkedene er litt bedre enn de var i 1998.

 

Igjen tid for diversifisering

Her hjemme kan vi glede oss over den ekstremt gode avkastningen i norske aksjer i løpet av de siste fem, seks årene. Heldigvis har mange investorer her hjemme plassert mer i Norge enn vekten i MSCI World tilsier. Jeg tror imidlertid det er viktigere for nordmenn å diversifiere aksjeplasseringene sine i dag enn på lang tid.

Internasjonale aksjeplasseringer har gitt nullavkastning for norske investorer i siste tiårsperiode. I stedet for å bli brukt som bevis på at diversifiserte aksjeplasseringer ikke lønner seg, tror jeg man i stedet bør holde muligheten åpen for at det neste tiåret ikke nødvendigvis blir helt likt det foregående.

For sirka 15 år siden etablerte jeg en spareavtale med Gjensidige Aksjespar. Jeg skulle trekke et fast beløp hver mnd. og ble tutet ørene fulle av at dette måtte være langsiktig. Etter en stund ble det slått sammen med forskjellige fond, og til slutt ble det DNB NOR globalspar. Det kom frem ar det hele tiden hadde vært en positiv utvikling på fondene. Når jeg for to år side skulle ta ut pengene viser det seg at beløpet på ca 100 000,- er så og si nøyaktid det samme som det sparte beløpet. Når jeg da undersøker med en kundekosulent i selskapet får jeg beskjed om at jeg ikke kan prosentregning.

Er dette med fondssparing en måte å låne bort penger på for at meglerne skal tjene penger? Hvilke honorarer tar de over hele spareperioden? Er kun en upside for disse menneskene. For de tjener jo sitt.

MVH
Lars H

Til Lars H: Prisingen av aksjemarkedet var så høy for ti år siden at prisingen i 2000 alene kan forklare hvorfor avkastningen i ettertid har vært lav. I tillegg kommer at dollaren har vært ekstremt svak og at kronen er sterk også i forhold til andre valutaer. Kombinasjonen av svak utvikling i spesielt amerikanske aksjer og fall i dollaren har bidratt til at globale fond gjerne har hatt svak avkastning selv over en tiårsperiode. Meglerne tjener best når børsene stiger så jeg tror ikke man skal ha som grunnhypotese at "dette med fondssparing [er] en måte å låne bort penger på for at meglerne skal tjene penger". Nå som man har gått gjennom en lang periode med tilnærmet nullavkastning for norske investorer, er det på tide å tenke alternativt - dvs at man ikke kan regne med at man ser samme mønster i neste tiårsperiode. Med det mener jeg at man bør holde muligheten for at norske aksjer og norske kroner ikke nødvendigvis blir like sterke de neste ti årene som norske aktiva har vært siden 1998. Nå som mange har lært at hjemmemarkedet Norge er best, ville det være en skjebnens ironi om en veldiversifisert, global aksjeportefølje ville gi en bedre avkastning enn norske aksjer de neste ti årene. Det ville i så fall være nok et eksempel på at dette med timing er vanskelig og sjelden går i din favør.

Når man investerer i internasjonale aksjer er det for å oppnå forventet meravkastning og diversifisering. Det er imidlertid vanskelig å forstå at de aller fleste aksjefond velger å være helt usikret mot valutarisiko. Det burde være relativt enkelt å sikre 90-100% av markedsverdien på løpende basis. En annen sak er tidspunktet for evt skifte av valutastrategi.

Har for tiden lån i Sp + til aksjer i A10.
Sist jeg gjorde dette ble resultat meget brukbart, men da var også aksjekursen stigende. Slik det er i dag, med resttid på ca 1 år, blir det gjerne en vurdering om man skal trekke seg eller ikke. I bestefall går dette i null, trolig på feil side grunnet oppgangen i renten.
I snitt ser jeg at A10 de siste to årene er gått ned fra 16.3 % til 16.1 %. Det ser jeg på som ikke så ille, med tanke på turbulensen i markedet de siste årene.
Men 1000 kr spørsmålet er gjerne, bør man komme seg ut av dette i dag ?

Tror vel at norske investorer kommer til å ha en "home bias" framover også. Rett og slett av den grunn at "folk flest" ønsker å investere i noe som føles trygt og godt, noe som man stoler på. Når det gjelder utenlandske plasseringer, er regelen den samme som for hjemmemarkedet. Gjør hjemmeleksa de: kjøp solide selskaper, med enkel businessplan, som tar deg som aksjonær alvorlig og har potensial for god vekst. Diversifisering (fond) er bare for investorer som overhode ikke har greie på aksjemarkedet. Når du har funnet mellom 3-10 selskaper som du skjønner og antar vil levere fabelaktig vekst. Hvorfor skulle du kjøpe 40 selskaper til gjennom et fond som verken du eller forvalteren din skjønner seg på? Er det rart at det ikke blir store meravkastningen av slikt.

Korleis ser verdsindeksen ut dersom IT-sektoren haldast utanfor? Dette har tradisjonelt vore den dyraste sektoren. No er det kanskje små olje- og gruveselskap som har teke over.

Den globale IT-indeksen MSCI World Information Technology har falt 25-30 prosent siden 1998, målt i norske kroner. I dollar er den globale IT-indeksen omtrent uendret. Hvis IT-indeksen utgjorde ca 10-15 prosent av verdensindeksen i 1998 (jeg har ikke tilgang til MSCI-vektene her og nå, men i S&P 500 utgjorde teknologi bare 12-14 prosent i 1998), så vil et fall på ca. 27,5 prosent og en vekt på ca. 12,5 prosent gi et bidrag på -3,4 prosentopeng til verdensindeksens nullavkastning over tiårsperioden. Med andre ord er ikke verdensindeksens elendige utvikling siden 1998 (spesielt målt i andre valutaer enn dollar) bare IT-relatert. MSCI-avkastningsdataene jeg viser til, inneholder ikke utbytte. Selv om IT-selskapene ikke er kjent for sin utbyttevennlige praksis, vil det lille de har betalt av utbytte (for tiden er utbytteavkastningen i Bloomberg World-indeksen 2,8 prosent og 0,9 prosent i S&P 500) gjøre at IT-sektorens negative bidrag blir enda mindre enn skissert ovenfor.

Flere IT-selskaper sa og sier som følger til sine investorer. Det er bedre at vi (bedriftsledelsen) beholder profiten selv og investerer pengene dine for deg, fordi vi er så flinke. Jeg velger meg en Kjetil Rekdal variant: det er bedre at jeg beholder pengene mine selv, enn at du sløser dem bort. Microsoft hadde eksempelvis 40 mrd dollar i kontanter, før ledelsen ble skammet bort til å betale ut dividender per kvartal. - Med andre ord: vær forsiktig med selskaper som ikke tar deg som investor alvorlig. Se også etter dyre opsjonsprogrammer i IT-selskaper som spiser av din fortjenste. Disse går gjerne hånd i hånd med lav eller null dividende.

Jeg har alltid ment at å diversifisere må ikke overdrives, jo det ser fint ut på risiko regnestykket... men til syvende og sist er det vel avkastningen man er ute etter!

Jeg prøver vertfall ikke å diversifisere bort avkastningen, det skjer om man er med på alt! Og særlig om man er med på ting man ikke har peiling på!

Å gå inn i en verdensindex (les: MSCI World) er å overdrive diversifiseringen (her får man med seg alt møkka også)..

Til Joakim: Å diversifisere er et fornuftig råd når målet er å unngå å gjøre for mange feil. Enkelt sagt kan min investeringsfilosofi uttrykkes slik: 1) Unngå å gjøre (for mange) feil. 2) Utnytte andres feil til egen gevinst. Det er først når man er klar til å gå fra #1 til #2 at man kan begynne å avvike fra utgangspunktet, som er en svært diversifisert portefølje - dvs at man avviker fra utgangspunktet for å skape meravkastning. Dessuten er det klare tegn i historien som forteller oss at vedvarende, systematiske avvik fra en all-share-indeks (f.eks. MSCI World eller MSCI All Country) - ved å bare kjøpe de billigste markedene, gir høyere avkastning enn om man hele tiden eier "alt". Så på ett vis er jeg uenig med deg, men når man går fra et nivå hvor det bare er det å unngå å gjøre feil som er viktig over til et annet nivå hvor man risikerer å gjøre feil, er jeg enig. Folk er forskjellige og de får selv avgjøre om de vil lytte til bare #1 eller om de vil lytte til #1 og #2 på samme tid.