Orkaner, kriser og aksjemarkedet
Selv her i Norge får orkanens herjinger i mexicogulfen bred dekning. Som andre kriser kan orkaner tolkes som gode nyheter for aksjemarkedet.
Media er fulle av nyheter om Gustav, orkanen som for tiden sprer frykt i mexicogulfen. Ved slike natrukatastrofer er ødeleggelsene enorme og i orkanens kjølvann finner man naturligvis tragiske menneskeskjebner. Siden 1954 har vi hatt 40 betydelige orkaner i gulfområdet. Gustav er den 41. og i år har vi allerede vært plaget av Dolly. Man kan selvsagt sette seg ned og dvele ved orkanenes ødeleggelser, eller se hvordan aksjemarkedet - som også er en god indikator på den generelle økonomien - utvikler seg etter orkanangrep.Historiens klare tale
Tabellen nedenfor oppsummerer utviklingen i Standard & Poor's 500-indeksen én, tre, seks og 12 måneder etter at orkaner har slått til. Den observante leser vil kjapt se at aksjemarkedet ikke utvikler seg slik folk flest tror.
Kilde: Ned Davis Research
I løpet av de første tre månedene etter at orkanen gikk i land, har aksjemarkedet falt i bare to av 40 tilfeller. Seks måneder etter er snittavkastningen i aksjer ti prosent og etter 12 måneder har den steget til nesten 15 prosent. Dette er odds og avkastningstall som ligger over normalen på børsen. Er orkaner gode nyheter?
Kyniske markeder
Det ser ut som om orkaner er balsam for aksjemarkedets sjel. Det er vel bare et hodeløst uhyre som kan finne glede i andre menneskers tragedie, eller? Jeg tror vi nærmer oss fasiten på svaret hvis vi i tillegg ser på andre kriser og aksjemarkedets påfølgende utvikling.
Kilde: Ned Davis Research
Tabellen ovenfor oppsummerer børsutviklingen i forbindelse med større kriser. Selv om aksjemarkedet faller i 80 prosent av tilfellene den dagen krisen utløses - med et snittfall på 7,3 prosent - tar det som regel ikke lang tid før trenden snur. I nesten ni av ti historiske tilfeller har markedet snudd opp igjen bare én måned etter krisen, og etter tre måneder er børsen omtrent på samme nivå som den var da krisen var et faktum. Etter ett år er markedet opp 16 til 17 prosent fra nivået det var på dagen etter krisens første dag. Det er hevet over tvil at kriser gjør noe spesielt med markedet.
Et utslag av sentiment
Slik jeg leser det, fører kriser - deriblant orkaner - til at markedet blir tømt for usikre aktører. Når en betydelig krise inntreffer, bidrar det til at de som hadde planer om å selge, finner ut at dette er tidspunktet å selge på. Til slutt har man ingen naturlige selgere igjen og man sitter igjen med et misforhold mellom kjøpere og selgere i markedet; sentimentet er dratt ned i kjelleren av en ekstern påvirkning. Det er dette misforholdet mellom tilbud og etterspørsel som drar den historiske, observerte sannsynligheten for positiv avkastning i nærmeste periode opp i 80 til 90 prosent.
Gjennomgangen av historiske kriser og orkaner viser oss dessuten at aksjemarkedet - som gjenspeiler økonomisk utvikling generel - går videre til tross for mange menneskers tragiske skjebner der og da. Heldigvis er de fleste kriser kortvarige for folk flest. Det er derfor oppskriften på trøbbel i markedet dersom man lar følelsene ta overhånd hver gang en krise eller orkan truer.
Misliker du kynismen i meldingen fra Mr. Market, er det fritt frem å utnytte markedsmekanismen i det godes tjeneste. Hvorfor ikke sette 10.000 kroner et halvt års tid i aksjemarkedet hver gang en orkan truer eller en krise er et faktum? Gevinsten kan du så overføre til de menneskene som trenger dem mer enn deg.
Stå på Trym, vi er mange som liker og diskuterer innleggene dine
Til Stian: Takk, takk. Ros går til hodet. Kritikk tas til etterretning...
Usedvanlig godt innlegg Trym.
Kunnskap benyttet på denne måten står det respekt av.
Analytisk og velformulert. Akkurat de kvalitetene som gjør en i stand til å handle aksjer på rett tidspunkt.
Spesielt godt er det siste avsnittet,
om kritikerene av markedet og hva de virkelig burde gjøre, om de faktisk mener det de hevder.
Takk for en god artikkel.
Flott Trym at du leser
Ned Davis Research sine analyser. De er faktisk ganske oppegående og velfunderte. Håper at det ikke føltes som en ren oversettelse til norsk. Men for all del. Greit å bringe slike artikler til Norge slik at flere får nyte godt av de. Og du skriver forøvrig gode og faglig bra innlegg.
Markedet kjøper stabiliseringstjenester og betaler til tider godt.
En investor eller spekulant bidrar enten til å skape ro eller uro. En som selger når alle selger, eller kjøper når alle kjøper havner i sistnevnte kategori. På sikt vil denne personen tape penger.
Det motsatte er å tjene markedet, dvs tjene penger dvs gjøre samfunnsnytte. Samfunnsnytten øker proporsjonalt med pengene en tjener.
Til johan: Ned Davis Research er blant de få (bare en håndfull eller så) analysehusene jeg gjerne følger. Det som er bra med Ned Davis, er at de er gode på prosess. Alle kan si 'kjøp' eller 'selg', men prosessen bak er det ikke alle som er like gode på.
Til Voodoo-king: Takk for artig vinkling på markedsvinnernes rolle. Fordi du tydeligvis har tenkt mye på dette, bør jeg kanskje spørre om du har noen formening om hvilket forholdstall det er mellom vinnere og tapere i markedet.
Må nok innrømme at når det kommer til hvor mange som lykkes spesielt hva trading angår så har jeg bare tatt til meg den myten som lever, dvs 95% lykkes ikke.
Logisk sett når det kommer til det å investere burde alle som tåler litt svingninger kunne klare å komme ut som vinnere.
Markedet er villig til å betale dem som ønsker å bære risiko. Utfordringen bør derfor være å prøve å bære så riktig som mulig samt unngå å prøve å bære for tungt.
Har du sett data som sier noe om dette forholdstallet?
Til Voodoo-king: Jeg har ikke sett gode data som viser antallet vinnere vs tapere og jeg tviler på om man klarer å komme til bunns i problemstillingen fordi dataene er eiendommen til meglerhus, depotbanker etc (jeg har sett noen forsøke seg på resonnementer vedr. temaet, men jeg har ikke helt skjønt logikken bak disse regnestykkene). Når det er sagt, tenker jeg på Pareto-fordelingen for å få et inntrykk av hvordan vinnere vs tapere fordeler seg. Fra en rekke akademiske artikler vet vi at de som gjør mest hos meglerhus, fondsforvaltere m.m. er de som ender opp med (i snitt!) lavest avkastning. Fordi de fleste ender opp med mindreavkastning vs en benchmark, tilsier logikken at det må være noen få som sitter på uforholdsmessig store gevinster/stor meravkastning. Det er dettes avviket mellom f.eks. indeksavkastningen og avkastningen folk flest oppnår som gjør at jeg tenker på Vilfredo Paretos 80-20-fordeling. Bare det å unngå å gjøre feil (som f.eks. simpel buy and hold) i markedet er enormt undervurdert. Unngår man feil, vil man automatisk havne langt foran medianavkastningen blant markedsaktører. Kommer du over noe troverdig stoff på området, gi meg et vink.
http://blogsoft.no/trackback/ping/6155150
