Idiotiens nytte
På ett punkt har gambling i Las Vegas likhetstrekk med investeringer. Både ved spillebordet og i markedet gjelder det å få oddsene på sin side.
Har du fått 17 eller mer på kortene når du spiller 21 eller Blackjack, tilsier erfaring at du bør stå og ikke trekke et kort til. Hvis gevinsten er større enn tapet når man spiller kron og mynt, bør man spille hver gang - uavhengig av om man tapte eller ei i forrige runde.
Jeg har tidligere tatt opp hvordan man unngår de vanligste feilene i 21 eller Blackjack i kommentaren «Eksistensielle spørsmål», og mer om 21-strategi finner du her.
I forrige artikkel tok jeg opp vanlige folks atferd i kron og mynt og demonstrerte at normale personer ikke er egnet til å spille hverken de enkleste pengespill eller å oppnå suksess i markedet. For to måneder siden skrev jeg om «Aksjemarkedets spilleregler». Her viste jeg at folk flest bare kan glemme å oppnå indeks- eller markedsavkastningen fordi atferdsmønstret vårt kommer i veien.
Å oppnå relativ suksess i aksjemarkedet er såre enkelt dersom man innser sine begrensninger og er villig til å akseptere den avkastningen markedet gir en. I USA er det bare ti til 20 prosent av aksjefondene som slår indeksfondet Vanguard 500, og i snitt havner de aktive fondene to til fire prosent bak indeksfondet. Hvis ditt overordnede mål er å slå markedet - for enhver pris - er det helt utenkelig å gi seg i kast med et indeksfond; da er man naturligvis garantert å bli slått av markedet fordi indeksfondet har kostnader, mens indeksen ikke har det. Hvis målet ditt er å gjøre det bedre enn de fleste, er svaret indeksfond. Da har man 80 til 90 prosents sannsynlighet for å oppnå målet. Paradokset er m.a.o. at man øker sannsynligheten for å gjøre det relativt bra fra 10-20 prosent til 80-90 prosent dersom man gir opp håpet om å oppnå en ekstraordinært høy avkastning. Måtehold lønner seg for de fleste i markedet. Hvorfor er det da så få som velger indeksfond?
Verdi og momentum
Nå skal det føyes til at det er fullt mulig å bygge et robust forsvar for en investeringsstrategi som utnytter indeksfondenes kyniske metodikk og kostnadseffektivitet med utsikter for en avkastning som er høyere enn et vanlig all-share indeksfond. Oppskriften er at man lar hver aksjes vekt i porteføljen avgjøres av relative verdi- og momentumegenskaper i stedet for relativ markedsverdi. Gjennom en disiplinert eksponering mot verdi- og momentumaksjer kan man - hvis mer enn 100 års avkastningsmønstre holder i fremtiden - oppnå en noe høyere avkastning gjennom verdi og momentum. Imidlertid er selv ikke dette godt nok for mange markedsaktører. Hva er årsaken til dette?
Lurt av tilfeldigheter
For noen år siden kom en bok som heter «Fooled by Randomness: The Hidden Role of Chance in Life and in the Markets» av Nassim Nicholas Taleb. I ettertid har Taleb blitt én av finansverdenens megakjendiser med sine angrep på bl.a. tradisjonelle risikomodeller.
Jeg innledet med at gambling og finansmarkedene kjennetegnes ved at man bør kjenne sine odds i begge aktiviteter. Det tankevekkende er at de som jobber i et casino får sparken umiddelbart dersom de kommer i en situasjon hvor de trekker et kort til når teorien tilsier at de burde stoppe. I dagliglivet blir folk som fortsetter å trekke kort, og vinner, fremstilt som helter. I realiteten oppfører de seg idiotisk fordi de forfølger en strategi som har negativ forventet nåverdi. Tror du casinoet er lei seg for at gjestene følger én sannsynlighetstabell, mens de ansatte holder seg til en annen?
Taleb vil ha oss til å innse at det smarteste man kan bli her i livet, er tannlege; da maksimerer man sin forventede positive nåverdi. Han peker også på det faktum at de fleste skuespillere i Hollywood ikke jobber som skuespillere, men som ekstrahjelp på caféer og restauranter. Det er ikke bare i markedene vi lures av tilfeldighetene, men også i dagliglivet har vi vanskelig for å få oddsene på vår side.
Smarte maur
Jeg følger Taleb og den rasjonelle tilnærmingen til disse problemstillingene så langt at jeg ser hvordan jeg ville innordnet mitt eget liv og hva slags råd jeg vil gi til andre. Talebs forakt for idiotisk oppførsel mangler imidlertid et vesentlig perspektiv: Kan det ikke tenkes at andres idiotiske oppførsel kan være til gunst for en selv og samfunnet som helhet?
Jeg har på mange måter respekt for dem som setter i gang et vilt prosjekt, nærmest uten utsikter til å lykkes. Årsaken er at vi vet at mange av verdens største fremskritt har kommet på grunn av tilfeldigheter som det ikke ligger bare rasjonell tenkning bak; var det for eksempel alltid slik at de gamle eventyrerne, som oppdaget nye handelsruter, alltid la en nøktern nåverdiberegning til grunn for ekspedisjonene de la ut på?
I insektsverdenen har vi sett at maur som avviker fra stien av og til kommer over en ny, mer effektiv vei for hele kolonien. Disse tilsynelatende idiotiske avvikerne kan ha stor positiv verdi for resten av samfunnet.
I mange uker har jeg dratt frem eksempler på suboptimal oppførsel i markedene. I stedet for å ergre oss over folks stadige feil, kan vi begynne å glede oss over dem. Dersom momentum og verdi skyldes atferdsmessige trekk ved mennesket, kan vi satse på at disse avkastningsfaktorene vil fortsette å eksistere i fremtiden, til glede for din og min avkastning. Vi vet også at folk handler for mye på børsen, samtidig som vi vet at handelsaktiviteten direkte reduserer forventet avkastning. Den overdrevne tradingen er imidlertid med på å øke likviditeten i markedet, noe som er et gode også for oss andre. I tillegg trenger ikke du og jeg å være med på de mest halsbrekkende veksthistoriene i markedet, men vi kan glede oss over alle dem som er villige til å finansiere slike prosjekter og selskaper hvor forventet nåverdi av investeringen er negativ. Av og til vil slike veksthistorier lykkes, til stor glede for samfunnet.
I mellomtiden er det valgfritt om man vil være en frivillig «skattebetaler» for slike prosjekter, som er håpløse i en rasjonell verden av diskonterte nåverdier, men kanskje et gode i en videre samfunnsramme. Det som er idiotisk sett fra enkeltindividets ståsted, kan med andre ord tenkes å være gunstig på et mer overordnet nivå.
Denne artikkelen av Mebane Faber er gnske interessant:
trendfollowing.com/whitepaper/CMT-Simple.pdf
..."det er fullt mulig å bygge et robust forsvar for en investeringsstrategi som utnytter indeksfondenes kyniske metodikk og kostnadseffektivitet med utsikter for en avkastning som er høyere enn et vanlig all-share indeksfond. Oppskriften er at man lar hver aksjes vekt i porteføljen avgjøres av relative verdi- og momentumegenskaper i stedet for relativ markedsverdi."
Interessant artikkel, on that note:
trendfollowing.com/whitepaper/CMT-Simple.pdf
Er enig i at man må være litt slavisk og bruke maskin oppførsel.
Og at mange heller mot underholdningsfaktoren og spenningen ved risiko og kosen med spillet enn den iskalde kalkulerende siden.
Jeg for min del har en rekke trader strategier jeg bruker, som hvem som helst kunne benyttet uten å ha peiling på aksjemarkedet eller aksjer og tjent penger. Og de funker om man følger dem nøye uten følelsesmessige innvendinger.
Dere i DNB har jo OBXEDNBNOR, kan ikke du lage en tilsvarende som er vektet med verdi- og momentum da? (slik som du beskriver)
Hvis du kan overbevise om at det er bedre forstår jeg ikke at dere ikke har gjort dette for lengesiden?
Massene visdom?
Nordmenn strømmer til aksjefond:
www.dn.no/privatokonomi/artic...ce?jgo=c1_re_left_10
Massenes visdom må ikke forveksles med gruppetenkning - noe det er mye av i aksjemarkedet. Idioter - de som går sine egne veier - kan også beskrives som entrepenørhelter. Joseph Schumpeter bruker disse karakterene som kapitalismens drivkraft. Disse karakterene bistår med det kreative i creative destuction - noe som er kapitalismens vesen, og grunnlaget for kapitalismens suksess.
Det er greit. Vi får se da om det denne gangen er folk flest som klarer seg best, i en tid da de profesjonelle forvalterne fortsatt selger. Det hører med til historien i følge vps at folk flest nettoinnløste andeler i siste halvår 2007. Nå nettokjøper folk flest aksjer etter et fall på 50-60%. Man skulle tro det bare var profesjonelle forvaltere som oppførte seg slik, ja etter deres egne utsagn..
Per: Ed Seykota, en legendarisk trader, sa engang at "everybody gets what they want from the market". Det synes jeg er et treffende sitat. Endel søker spenningen, andre bekreftelse på at de har rett. Disse gjør det sjelden bra over tid.
Forvaltere gjør det som helhet dårligere enn markedet som tidligere nevnt av trym ved flere anledninger, og når mange forvaltere baserer seg på ortodoks finansteori og det synet på risiko som der forfektes, er jo ikke dette så rart. Riksen har tidligere anbefalt MAndelbrots bok "the misbehavior of markets". Det er en genial liten bok som bør åpne mange øyne i så henseende.
De som mener et selskap er underpriset gjør det ikke dårlig over tid, slik h påstår. Til det er det nok å lese de innleggene Trym Riksen har skrevet om meravkastning ved kjøp av lavmultippelaksjer.
Til Asd. Les innlegget mitt igjen. Det jeg sier er at de fleste som driver med aktiv forvaltning ikke slår markedet over tid. De fleste av disse vil nok mene at selskapet er underpriset idet de kjøper det i forhold til potensialet de ser i aksjen. Det er ikke slik at de fleste som driver via en value strategi slår markedet i praksis. Bildet kompliseres av mange andre faktorer, bl.a menneskelige feil i vurderinger etc.
http://blogsoft.no/trackback/ping/6814474
