Verden vinner ? USA taper
Faktum er at USA er i ferd med å miste sin ubestridte lederrolle i verdens økonomiske system.
Les mer hos NA24: New York mister grepet
Man kan gjennom debatten i media få inntrykk av at de store selskapene i USA tilraner seg makt på bekostning av resten av verden og at verdenssamfunnet styres fra amerikanske styrerom og ikke lenger på lokalt plan. Jeg vil ikke ta stilling til kritikken av USA i seg selv her, men heller se på den målbare, faktiske maktutviklingen for amerikanske selskaper.
Arvinger og herreløse penger
Aksjemarkedet blir ofte beskrevet som irrasjonelt og et sted hvor «arvinger og herreløse penger» setter dagsordenen. I virkeligheten har aksjemarkedet sannsynligvis i all den tid det har eksistert vært en svært god ledende indikator på faktisk økonomisk utvikling og styrke. Det er derfor organisasjoner som OECD, akademia og praktikere bruker aksjemarkedet som én av de ledende indikatorene på utviklingen i hele økonomien.
I Storebrand har vi selv gjort et stykke arbeid – basert på opp- og nedturer (business cycles) i amerikanske konjunkturer siden 1854 og mer kortsiktige skift i økonomiens vekstrate (growth rate cycles) siden 1949. Våre funn støtter opp om at aksjemarkedet slett ikke er et hodeløst monster som drives av tilfeldigheter.
Man kan gjerne fortsette å tro at aksjemarkedet er et kasino som styres av tilfeldige innfall. Historiske data indikerer imidlertid at det er et system som følger realøkonomien svært tett. Økonomien og aksjemarkedet følger samme syklus. I snitt leder aksjemarkedet økonomisk vekst med fem måneder, ifølge våre beregninger.
Aksjer som indikator
Hvis man fokuserer på de faktiske dataene – og holder synsingen utenfor – kan man studere aksjemarkedsutviklingen på tvers av land som en indikator på relativ økonomisk utvikling. Det aksjemarkedet som stiger mest, kan antas å bestå av foretak og en økonomi som skaper mer verdier enn de andre, og vice versa.
Man kan være uenig i dette, men da må man altså argumentere mot bruken av aksjemarkedet som en troverdig ledende indikator. Å finne data for uviklingen i aksjemarkedsverdier i alle land er en øvelse som ikke er helt enkel. Ofte brukes tall for et lands vekting eller andel i verdensindeksen MSCI World. Problemet er at bare et lite antall av et lands selskaper inngår i MSCI-indeksen. MSCI World er de store selskapenes indeks og gir ikke hele bildet av utviklingen i små og mellomstore selskaper.
Det kan tenkes å være et problem for målingen av relative aksjeverdier på tvers av land hvis det er slik at amerikanske selskaper har naturgitte vilkår – for eksempel et stort hjemmemarked – for å vokse seg større enn selskaper i andre land.
Heldigvis finnes det data på Bloomberg som inneholder data for samtlige selskaper i alle land. Dermed får man med seg de små og mellomstore selskapene i tillegg til de små. Man får også med seg samtlige land i verden hvor det finnes en aksjebørs, og ikke bare de landene som dekkes av MSCI. Bloomberg-dataene starter først den 30. september 2003. Disse fire årene med markedshistorikk er imidlertid interessante fordi verdensøkonomien begynte en sterk ekspansjonsfase – som vi fortsatt er inne i – tidlig i 2003.
USA i dag
I oktober 2003 utgjorde amerikanske aksjer 45,6 prosent av verdens totale aksjeverdier, alt målt i amerikanske dollar. Fordi amerikanske dollar - på handelsvektet basis - falt omtrent 20 prosent fra begynnelsen av 2002 til høsten 2003, er det grunn til å tro at amerikanske aksjer utgjorde godt over halvparten av verdens aksjeverdier for noen år siden. Merk at et lands relative aksjestatus bør måles i samme valuta på tvers av land for å gjenspeile reell, internasjonal kjøpekraft. Hvordan er det relative bildet av USA i dag?
Målt i amerikanske dollar utgjør amerikanske aksjer akkurat nå 35 prosent av verdens aksjeverdier. USA har altså gått fra en posisjon hvor mer enn halvparten av verdens aksjeverdier befant seg i USA. Nå har denne andelen falt til omtrent en tredel (merk at MSCI-indeksen opererer med en USA-vekting som er mye høyere, nærmere bestemt 48,6 prosent).
USA er fortsatt det enkeltlandet som er klart størst. Japan er på andreplass med snaue 10 prosent av verdens aksjerverdier. Storbritannia kommer på tredjeplass med 7,5 prosent. Med andre ord vil det uansett ta lang tid før USA blir forbigått av andre lands aksjeverdier. Det interessante er imidlertid ikke hvor mye USA alene utgjør av verdens aksjeverdier, men hvilken vei den relative utviklingen går. Aksjemarkedets lov er å følge retningen og veksttakten i relevante indikatorer, ikke nivået på dem. Ut fra aksjemarkedets lov om at det er endringen i relativ styrke som er relevant, er USA en klar taper i det økonomiske systemet de siste årene.
Det er derfor ikke riktig å hevde at USA og amerikanske selskaper blir stadig større på bekostning av andre land. Tvert i mot taper USAs økonomi markedsandeler fort og i stor skala. Forestill deg et selskap som går fra en markedsandel på over 50 prosent til nær en tredel i løpet av noen få år. Toppledelsen hadde sannsynligvis måttet gå. Et slikt tap av markedsandel har stor betydning for et selskaps – og sannsynligvis et lands – makt. Bildet av USA som en økonomisk imperialist stemmer altså lite med faktiske data for de siste årene.
Det er USAs tap av markedsandeler – i en tid hvor utjevningen av økonomisk velstand aldri har vært større – som er interessant, ikke bildet av USA som et altoppslukende monster.
Ikke unaturlig det, all den tid BRIC- landene har hatt den veksten de har hatt de siste årene. Hvordan har EU`s samlede andel av verdens børsverdi utviklet seg i samme periode? Går ut fra at den også har blitt redusert de siste årene, uten at det nødvendigvis betyr at verdien er redusert.
Dette er ikke overraskende. Store sterke økonomier som USA og EU viser lavere vekst. Asia vinner frem og blir fremtidens økonomiske sentrum. Men når dette er sagt, USA gjør det mye bedre enn EU. Fremtidens makt akse vil være stillehavsregionen, med Asia på den ene siden og USA på den andre. Europa og EU vil falle helt utenfor.
USA har mistet mye av sin konkurransekraft på mange viktige vekst-sektorer. De er ikke lenger ledende på hverken offshoreteknologi eller bygging, de har mistet mye av markedet i forbrukerelektronikk. Bilfabrikkene er på konkursens rand. Tungindustrien er stort sett antikvarisk sammenlignet med f.eks. Japan. Og proteksjonismen har fått slått alt for god rot. Og proteksjonismen i USA tror jeg er roten til mye av elendigheten. I stedet for å ta de harde grepene så har landet bygget høye importvegger på mange områder.
Kveler du den frie økonomien så kveler du til slutt landets økonomi. Det burde være ganske godt bevist, men politikere lar seg lure gang på gang.
En like interessant sak er spørsmålet: Hvem EIER de amerikanske verdipapirene? Da tenker jeg på både aksjer og obligasjoner. Dersom man tar dette med i betraktningen og ser på utviklingen over tid så vil man se at USA er på vei "down south".
USA forer, og har foret, mangt et undermenneskeland med ufattelige mengder humanitær hjelp, økonomiske overføringer og teknologisk bistand.
Derfor blir det misvisende å peke på at disse landene liksom gjør det så mye bedre enn USA.
USA skulle aldri gitt en krone i hjelp. Da kunne vi sett de reelle økonomiske forskjellene.
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/3746369
