Trym Riksen

De siste 30 årene har du blitt 10 ganger rikere ved å investere i billige aksjer på Oslo Børs enn dyre. Det enkle er ofte det beste også i aksjemarkedet.

 

Har du investert i de aksjene som betaler mest utbytte på Oslo Børs fra desember 1974 til desember 2005, er du blant børsens smarteste investorer. 100 kroner investert i høydividendeselskaper har vokst til 6.498 kroner fra 1974 til 2005. 100 kroner investert i lavdividendeselskapene har derimot steget til bare 684 kroner. Investorene i rause selskaper har blitt nesten 10 ganger rikere enn investorene i de selskapene som har betalt minst utbytte.

 

Fire ganger høyere årlig avkastning

Selskaper som betaler høyt utbytte, tilfredsstiller ett av kriteriene på såkalte verdiselskaper. Verdiaksjer kjennetegnes gjerne ved at de betaler høyt utbytte og er lavt priset i forhold til inntjening, kontantstrøm og bokført egenkapital. Ikke overraskende er avkastningen også i selskaper med lav P/E (pris i forhold til resultat) og P/B (pris i forhold til bokførte verdier) mye høyere over tid på Oslo Børs enn selskaper med høye multipler. 100 kroner investert i aksjer med lav P/E har vokst til 5.766 kroner fra 1974 til 2005, mens selskapene med høy P/E har vokst til 1.979 kroner. Du ble tre ganger rikere ved å holde deg til selskapene med lav P/E-multippel over 30-årsperioden. 100 kroner i selskaper med lav P/B vokste til 3.651 kroner, mens selskaper med høy P/B steg til bare 2.312 kroner.

 

Avkastningsforskjellene mellom selskaper med høy og lav kontantstrøm i forhold til markedsverdien er spesielt stor. Her har vi riktignok kortere historikk, som starter i desember 1985. I 20-årsperioden 1985 til 2005 steg 100 kroner i selskaper med lav P/CF (pris i forhold til kontantstrøm) til 4.195 kroner, mens tilsvarende hundrelapp ble til bare 312 kroner i aksjene med høyest P/CF. Du ble mer enn 13 ganger rikere i løpet av bare 20 år ved å satse på de selskapene med høyest kontantstrøm i forhold til markedsverdi. Omgjort til årlig gjennomsnittlig avkastning fikk du 20,4 prosent p.a. i selskapene med  lav P/CF og bare 5,8 prosent i porteføljen med høy P/CF.

 

Ingen lek med tall

Tallene ovenfor er basert på totalavkastningsserier levert av professor Kenneth R. French ved Tuck School of Business at Dartmouth. Er de bare lek med tall og en sær effekt observert på lille Oslo Børs? French og professor Eugene Fama ved University of Chicago er blant dem som har vist at verdiaksjer over tid gjør det bedre enn dyre vekstaksjer, ikke bare i USA, men også internasjonalt. Derfor er ikke resultatene fra Oslo Børs spesielt overraskende, men føyer seg inn i rekken av internasjonale eksempler på at verdiaksjer over tid gjør det bedre enn vekstaksjer.

 

Ofte blir det vist til slike regneeksempler og at det er vanskelig å få dem til i praksis. Aksjefondet Storebrand Verdi er et nært eksempel på at det faktisk er mulig å isolere verdieffekten i det norske aksjemarkedet. Sommeren 2006 ble forvalteren av fondet, Alf Inge Gjerde, omtalt som Norges beste forvalter på forsiden av Dagens Næringsliv. Storebrand Verdi er blant Norges beste fond når avkastning måles over lengre tid. Fondets suksess skyldes forvalterens evne til å dra ut verdieffekten av det norske markedet. At forvalteren dessuten har slått markedet – i bredere, mer diversifiserte porteføljer enn Storebrand Verdi – i syv år på rad, har nok også bidratt til den gode avkastningen.

 

Et enkelteksempel fra avisspaltene

Som forvalter i Storebrand skal man være forsiktig med å anbefale enkeltaksjer, blant annet fordi vi anbefaler den vanlige fondssparer å ha et mer langsiktig syn på aksjer enn å kaste seg inn i en håndfull enkeltaksjer uten mer utdypende råd og oppfølging. Morsomt nok – og i back-tradingens ånd – har jeg dratt frem enkeltaksjer ved kun én anledning, og denne gangen var det nettopp en liste over billige verdi- og dyre vekstaksjer som ble trukket frem. Dette var i Finansavisen i september 2002, like før markedet begynte å stige igjen etter et par år med nedgang.

 

Siden den gang har de syv billige verdiaksjene som ble trukket frem, gitt en totalavkastning på i snitt 340 prosent. De 12 dyre vekstaksjene som ble nevnt, har gitt en avkastning i snitt på 122 prosent. I samme periode har Oslo Børs steget med 266 prosent. Både dette og de forrige eksemplene indikerer at det er spesielt viktig å unngå de dyreste aksjene over tid. Det finnes imidlertid ingen regel uten unntak. Heldigvis er Fast – som havnet i den nevnte gruppen med dyre aksjer og som har steget med  hele 344 prosent siden september 2002 – blant mine heldigste investeringer noensinne. Denne aksjen ble i sin tid kjøpt på absolutt bunnivå – helt nede i 2,44 kroner.

 

Akademisk tale og handling

For mange kan en slik liste over billige og dyre aksjer være så å si det eneste utgangspunktet for å undersøke enkeltaksjer nærmere. Slike lister er sannsynligvis mye bedre enn ingenting og alltid et godt utgangspunkt for en dypere aksjediskusjon. Eventuelt kan man overlate jobben med å finne verdiaksjer på Oslo Børs til Norges eneste rendyrkede verdifond.

 

Nå som verdiaksjer har steget mer enn vekstaksjer i mange år, ville det ikke være overraskende om vekstaksjer skulle få sin renessanse. Over tid har imidlertid historien vist hvor det er viktig å alltid ha et våkent øye. En del finansakademikere er skeptiske til verdieffekten og mener den enten ikke finnes hvis man justerer for bl.a. risiko. De tidligere nevnte professorene Fama og French er blant verdens mest respekterte finansakademikere og blant de viktigste forvarerne av teorien om effisiente markeder. Deres motto – som faglige ledere i ett av verdens største forvaltningsselskaper – er at markedet over tid alltid gir deg den avkastningen du skal ha for den risikoen du tar. Interessant nok finner jeg ingen vekstfond på dette forvaltningsselskapets hjemmeside. Enkelte ganger taler faktisk handling mer enn 100 akademiske papers om effisiente markeder.

Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/3910512